Genre:
Rock
Stiler:
Folk / Singer/songwriter / Lo-fi
Spor:
Leave Your Perch...
Perch Modifier
Vengeance, pt.2
Sundrum Ladies
Babylon the Great, pt.3
(Ask a) Sufist Chef
Spiritual Inmate
Forgiveness Figg (Bethany Hotel Blues)
Eagle Claw
Warn Winch, pts. 2-3
Referanser:
Will Oldham
Vetiver
Devendra Banhart
![]()
En tryllestav på egen hånd
Uten the Vanishing Voice fremstår Wooden Wand som en visesanger av den (nesten) ordinære sorten.
Del på Facebook29.07.2005
Wooden Wand, eller James Toth som vi også kan kalle ham, driver til daglig sitt avantfolk-ensemble Wooden Wand and the Vanishing Voice. De har i mange år beveget seg i skogens ytterkanter og har en lang rekke utgivelser bak seg. Når Wooden Wand himself skal debutere som soloartist er det dermed noe overraskende at det skjer i en mer konvensjonell form. Harem of the Sundrum & the Witness Fig er mindre snål enn tittelen antyder. Dette er en plate som rusler godmodig mellom stier Will Oldham tråkket som Palace Brothers, Beck på sitt mest innadvendte, og med milde hint av Devendra Banhart sin mer psykedeliske verseform.
Etter sigende ble platen til mens Toth var i Los Angeles, og søkte lyden av det han kaller "the other California sound". Med David Crosby, John Phillips og Gene Clark i bakhodet vandret han åsene i Hollywood og langs strendene for å søke åndelig inspirasjon. Selv om han ikke tangerer de gamle mestre, så har han endt opp med noe som står godt på egne bein. Det er
ikke spesielt vanskelig å se for seg James Toth sittende på stranda med gitaren på fanget, plukke frem melodier som flyter inn fra Stillehavet en sen sommerkveld. Det er noe mildt og vennlig over denne platen, den bærer en sedat stemning som passer godt til kvelder med lite annet gjøre enn å sitte rolig og telle ildfluer og passe på stjernene.
Harem of the Sundrum & the Witness Figg er i hovedsak en helt akustisk affære, kun elektrifisert av en gitar og med selskap av noen som korer litt enkelte steder. Lyden er like sprukken som Toths vokal, og angir også et velvillig forhold til 30 og 40-tallets fjellsangere og blueshelter fra sør. Toth søker og lykkes med sitt "tidløse" uttrykk, men har i gleden over å ha funnet "the other sound" glemt å skrive låter som står seg helt til solen står opp og det er på tide å legge seg.
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp



Jeg hadde faktisk akkurat bestillt denne fra Soft Abuse når jeg kom over denne anmeldelsen. Sprukken vokal og et velvillig forhold til 30 og 40-tallets fjellsangere høres faktisk lovende ut det :-)
Fikk plata i dag, flotte saker!
Mange sterke låter... bra liten lo-fi skive!