cover

Remember the Night Parties

Oxford Collapse

CD (2006) - Sub Pop / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Emo / Post-punk / Math Rock

Spor:
He'll Paint While We Play
Please Visit Your National Parks
Loser City
For the Khakis and the Sweatshirts
Return/of Burno
Lady Lawyers
Let's Vanish
Kenny Can't Afford It
Molasses
Forgot to Write
In Your Volcano

Referanser:
And You Will Know Us By the Trail of Dead
Archers of Loaf
Jimmy Eat World
Mission of Burma
The Rapture
Superchunk

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Kollapskaus

Tulleprosjekt som har snublet over noe alvorlig bra.

Første møte med Oxford Collapse og Remember the Night Parties er en forvirrende affære. Glorete bilder av menn i badebukser og gigantiske plastkaniner på coveret. Sangtitler og tekster som ved første øyekast kan se ut som det rene svada, men med oppvekst, tilhørighet og identitet som en rød tråd. En førstesingel om nasjonalparker med en video full av sauer. Og på den cheesy hjemmesiden, som i bunn og grunn er lite annet enn en rørete blogg, er det lite hjelp å få.

Det skal likevel vise seg at dette er en ganske annen gate enn "Club Tropicana, drinks are free". For hva møter deg? En seig sak som mest høres ut som et nachspielmøte mellom Mogwai, Low og The Beta Band med den fiffige tittelen He'll Paint While We Play. Fin, men hvor i huleste ble det av "the night parties?"

Like om hjørnet, skal det vise seg.

Singelen Please Visit Your National Parks høres - av alle ting - ut som en mellomting mellom deus' Suds & Soda og Trail of Deads The Best, og har en rekke forlokkende ingredienser: Et monumentalt riff, gitarer i konstant tvekamp, passe desperat vokal og et par temposkifter på de rette stedene underveis.

"Go learn your geography!" skriker Michael Pace med slik innstendighet at man nesten får dårlig samvittighet for ikke å ha satt sine bein i Nordmarka i 2006. I hvert fall inntil det slår en at disse surrekoppene kommer fra tjukkeste Brooklyn og sannsynligvis ikke har sett et viltvoksende tre i hele sitt liv.

Loser City er klassisk indiepop med passe mengder dissonans og fuzz, med en liten pust i bakken midtveis. Mange har sammenlignet Oxford Collapse tidlig REM tidligere, og i disse snaue fire minuttene gir sammenligningen absolutt mening. For the Khakis and the Sweatshirts senker tempoet litt, og benytter anledningen til litt å drive litt gjøn med Brooklyn-mytologien ("We lived like O'Shea Jackson low-rider station wagons / Nothing to lose"). Flotte sanger, men ikke essensielle.

Langt mer spennende er Return/of Burno. Åtte minutter med ruvende gitarer, fuzz og dissonans er satt sammen til en helhet, akkurat så episk og pompøs som tittelen indikerer. Gitarer river og sliter i hverandre, mens trommeslager Dan Fetherston i perioder høres ut som om han har en helt annen agenda enn resten av bandet. Man sitter med fornemmelsen av at alt kan bryte sammen når som helst, før gitarene finner en utvei og jammer seg ut av uføret.

Følelsen av improvisasjon understrekes av noen eiendommelige tekstlinjer, som om ikke annet viser en viss fascinasjon for bokstavrim: "Save sort our souls to stray / Felt flags with friends and freight / All worlds are overtime / Brave captain's blown the line."

Siste halvdel av platen inneholder et knippe strålende tre-minuttersutblåsinger. Lady Lawyers skriker etter allsang: "To tell the truth is so rewarding / I thought I would, but it was kinda boring", mens Let's Vanish gjør Oxford Collapse til et enkelt mål for dem som ivrer etter å putte dem i emo-båsen, med sine høystemte gitarer og catchy melodilinjer.

Molasses lukter live-favoritt lang vei, med halvakkustisk arrangement, vekselvokal, og en (på plate) kontrollert energiutblåsing midtveis. Og In Your Volcano må være den morsomste White Stripes-sangen siden Fell In Love With a Girl, uten at Jack White har hatt noe som helst med saken å gjøre.

Skal man være kritisk, er det ikke vanskelig å komme med innvendinger mot en plate som denne. Påfallende mange av dem kan likevel plukkes fra hverandre som snobberi: Emo er en sjanger som kommer til å få mange fiender fremover etter hvert som horder av landets 14-åringer klemmer My Chemical Romances siste til sine bryst.

At Oxford Collapse i utgangspunktet startet som en spøk (fakta), og pakker seg selv inn på en måte som gjør dem umulig å ta helt på alvor, representerer heller ikke noen åpenbar snarvei til anerkjennelse.

Og fins det større klisjeer enn Brooklyn? Rekken av post-punkere fra New York med "next big thing"-stempel begynner etter hvert å bli så lang at man tar seg i å mumle ulv, ulv.

Som om det spiller noen rolle.

Et ubestridelig faktum kan man om nødvendig slå hipsterne hardt i hodet med: Remember the Night Parties er produsert av John Agnello - en mann med band som Sonic Youth, Dinosaur Jr og Drive-By Truckers, i tillegg til våre egne Madrugada og a-ha, på samvittigheten. At samme mann har hatt et heldig håndlag med The Hold Steadys siste er et interessant sammentreff, for mens Boys and Girls in America hittil har vært høstens største rockeopptur, er jeg nå ikke lenger sikker.

Kanskje er det nattefestene som blir husket om to år?

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Fall - Reformation Post TLC

(Sanctuary)

Det er over, men dette er begynnelsen. Grinebiter'n har fått med seg essensen.

Flere:

TV on the Radio - Dear Science
Loscil - Triple Point