The Tussler

Motorpsycho

CD (1994) - dBut / Stickman

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Box - Banjo - Monster

Dette er Motorpsycho med boots, lasso, spaghetti i magen og en varm burrito i neven.

Av Ingve Aalbu

Del på Facebook03.08.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)

Dette er Motorpsycho med boots, lasso, spaghetti i magen og en varm burrito i neven.

Dere kjenner sikkert historien om Duellin' Flint Gebhardt, Snakebite Ryan og Charlie Bob Bent som dro på piknik med døden og spilte platene til The Grateful Dead og The Flying Burrito Brothers om og om igjen. En gang i 1993, etter at demonene var stengt inne i en stor boks, kjøpte Gebhardt seg banjo. De tre langhårete brødrene gikk i studio i Sin City og laget musikken til "The Tussler", en spaghetti-western regissert av ukjente, amerikansk-italienske Theo Buhara. Plata ble spilt inn på kun to dager. Filmen ble ikke sett av noen. Enkelte hevder til og med at den ikke eksisterer.

Jeg skal ikke fortelle deg hva som er fleip og hva som er fakta, bare opplyse om soundtracket nå endelig er ute på cd, med 10 bonuskutt, deriblant versjoner av "Albuquerque", "One more Saturday night", "With care from someone", "It must have been the roses" og "Changes", skrevet av henholdsvis Neil Young, Bob Weir, Dillard & Clark, Robert Hunter/Jerry Garcia og Gram Parsons.

Originalplata inneholder et par instrumentaler, trailer-klassikeren "Six days on the road", tradisjonelle "I know you, rider", originalkomposisjoner som "Babylon", "Hogwash" og "Sonny boy gaybar", samt raggete hillbilly-versjoner av et par-tre låter fra "Demon box".

"The Tussler" er interessant av flere grunner.

Bare et av verdens beste band hadde kommet på å ta fram banjoen midt mellom store støysugere som "Demon box" og "Timothy's monster". Ethvert orkester med respekt for seg selv har minst sju country-låter på repertoaret. "The Tussler" viser dessuten at det både er sunt og naturlig å like Sonic Youth og Gram Parsons på samme tid.

Dette er en av de bedre, norske platene innenfor sin sjanger.

Men det gjør den ikke nødvendigvis til en definitiv, absolutt klassiker. The Tussler" er underholdende, artig, spontan og akkurat passe rufsete, men når alt kommer til alt, blir likevel Duellin' Flint Gebhardt, Snakebite Ryan og Charlie Bob Bent nokså små i forhold til den høye, ensomme lyden til The Flying Burrito Brothers.

Selvsagt, selvsagt, selvsagt.

Jeg lurer likevel på om ikke låtene fra "Demon box" er vel så bra i country-versjon. Det burde gi noen og enhver litt å tenke på. Dessuten ser jeg ikke bort fra at "A memory" kan være en av de aller flotteste sangene Motorpsycho noen gang vil komme til å skrive. Det sier også litt.

Som Charlie Bob Bent, også kjent som Bent Sæther, fastslår i sin glimrende gjennomgang av låtene på "The Tussler":

"There's nothing like a steel guitar to make your eyes go all teary..."

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: