cover

Rausch

Morgenstern

CD (2002) - Napalm / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Metal / Folkmetal

Spor:
Sie Liebt Mich
Rausch
Ketzer
Gift
Engel
Inquisition
Herzklopfen
Im Spiegel
Vogelfrei
Ich Brenne

Referanser:
Accept
In Extremo
Subway to Sally

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Middelaldersk teatermetal?

Morgenstern er ikke et band, men et eventyr med dubiøse referanser til enhjørninger, engler, magiske slanger og heksebrenning.

Morgenstern fra Tyskland skal ha for forsøket. Med det er det de får. Hva som er mest fremtredende med dette skiva er ikke lett å si. Er dette en folketeatergruppe eller et band? Her gjøres forsøk på å blande middelaldermystikk, metal, generell mytisk folklore og keltisk romatikk. Ja, du hørte riktig. Her er fløytespill, kostymer, sverd, ringbrynjer og dubiøse referanser til enhjørninger, engler, magiske slanger og heksebrenning. Midt i den mørke middelalder står altså Morgenstern. Hva de prøver på skjønner jeg egentlig ikke. Dette blir for mye melodrama, for mye plattheter, med en emmen smak av desperat sjangerblanding og krampeaktig misforstått nyskapning. Dette er ikke mer nyskapning enn Kristoffer Schaus knekkebrød med tran og sukketter. Det er relativt nytt - ja. Er det det godt - nei.

OK. I utgangspunktet er noen av de rette elementene her. Du har fuzz-gitar, du har kvinnelig vokal, og ikke minst vokal på tysk. Tysk egner seg ypperlig til denslags, men likevel låter dette feil. Skivas laveste punkt er Herzklopfen og Im Spiegel, hvor du finner et saksofon-fløytelignede instrument som en blanding av Clarende Clemmons' desperate saks og Mark Knopflers gla' rock Walk of Life. Hva dette skal forestille vet jeg ikke, men metal er det ikke. Det som står frem er mangelen på helhet i låtene. Låtene har åpningspartier, slik som Ich Brenne, og Im Spiegel, som lover godt, men faller fra hverandre gjennom en irriterende inntreden av fløytespill og det skapes en misforståelse mellom gitarelementene og resten av ensemblet. Vokalen er ok, og et pluss for tysken fordi det er relativt sært i metal generelt. Fløtespillet, som sikkert er ment å være et stemningsskapende element, ender bare opp som støy og skaper forestilinger om hoffnarrer som springer omkring, spiller på fløyter og rister med bjeller i hattene sine. Dette brekker opp låtene unødvendig og etterlater et uryddig uttrykk.

I rettferdighetens navn finnes noen lyspunkter. På Gift er det i alle fall et riff som delvis sitter, og bruken av kvinnelig vokal er deilig lokkende. Til og med det ellers så infernalske fløytespillet virker ikke så irriterende her. Vogelfrei klarer også å servere et relativt ok riff og passe vokal, men ikke langt ute kommer det katastrofale fløytespillet igjen.

Dette blir for meg en babelsk plate. En blanding av middelaldersk gjøglertradisjon med pussige hatter og fløytespill og en slags utvannet pop-metal à la Accept. Her kommer alle elementene inn fra hver sin kant og skaper bare støy og dermed blir hele prosjektet uforståelig. Men smaken er som baken, og takket være menneskets uendelige mangfold finnes det sikkert et publikum for dette også. Det skal Morgenstern være glade for.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Trygve Seim - Sangam

(ECM)

Jorda sett fra 10 til 1000 meters høyde. Man trenger ikke å bryte gjennom atmosfæren for å bli vektløs.

Flere:

OutKast - Speakerboxxx/The Love Below
Sade - Lovers Live