Genre:
Rock
Stiler:
Countryrock / Americana
Spor:
Lucky Too
Wild and True
Sometimes I Wish I’d Never Heard The Rolling Stones
Four In The Morning
A Heart Needs a Home
Sunday Night
My Girl Bill
For the Last Time
Testify
Rub Me, Honey
Autopsy Blues
Constant
Referanser:
The Silos
Rosie Flores
Richard Buckner
Tom Petty
Bob Dylan
![]()
Tannløst
Det høres ikke ut som om dette bandet egentlig mener noe med det de gjør i det hele tatt.
Del på Facebook14.05.2002
Michael Hall har gitt ut plater i en årrekke. Først med Wild Seeds, senere som soloartist, og i 2000 debuterte hans nye band Michael Hall and The Woodpeckers med Dead By Dinner. På oppfølgeren Lucky Too viser de seg om ikke som en fattigmannsversjon av Neil Young & Crazy Horse, så i alle fall som en tannløs versjon av Tom Petty & The Heartbreakers.
Michael Hall og hans band bedriver en slags amerikansk standardrock. En musikalsk tradisjon som har holdt seg levende siden Dylan gikk elektrisk. Problemet med Lucky Too er bare at det er så middelmådig og kjedelig gjennomført. Låtene er midt på treet og uten snert. Hall er sikkert flaska opp på mye god musikk og riktige inspirasjonskilder. Det at han er fora med godsaker hjelper bare så lite for hva han selv produserer.
Flere stilarter berøres på Lucky Too. Elementer fra country og blues er lett gjenkjennelige, og alle forsøkene er greie gjennomkjøringer. Vokalen er et kapittel for seg selv. Skeive og rare stemmer er i mange tilfeller både sjarmerende og vakre. Veik og uinspirert vokal derimot kan bare ødelegge. Det høres ikke engang ut som om Michael Hall mener det han synger. En gjennomsnittlig pubtrubadur med Creedence-repertoar synger med mer troverdighet enn dette.
Også når tempo og støynivå skal heves blir man kun lei av å høre på dette. Rock'n'roll-forsøket My Girl Bill er hverken god låtskriving eller god framføring. Den underlige Testify har jeg problemer med å forstå at hører hjemme på denne plata i det hele tatt. Sørstatsrockere som forsøker seg på en underlig soul-funk-blues - nei, nei, nei.
Lucky Too feiler i alle forsøk på å tenne noen gnist hos meg. Resultatet blir mer hoderisting enn rockefot. Det finnes et utall band, også i Norge, som gjør dette ti ganger bedre. Først og fremst fordi de har bedre materiale og fordi de formidler følelsene i låtene. Michael Hall And The Woodpeckers er noe av det tammeste jeg har hørt på lenge.
Siste anmeldelser
Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere:


