cover

Wide Eyed

Rob Burke

CD (2003) - Jazzhead / M3

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Spor:
Pygmy Lullaby
Wide Eyed
Quiet
Beatrice
Listen As Time Passes
Waltz For Ruth
Mobiles #40
Good Morning Reverend
Favella
Improvisation #41

Referanser:
Jan Garbarek
David Liebman

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Slow (e)motion

Sympatisk jazz med lite synkoper og helslapt tempo? Rob Burke er et av mange svaralternativ.

Australsk jazz er ikke akkurat det som får masse oppmerksomhet her hjemme. Robert Burke er en veteran fra Melbourne med 20 års fartstid sammen med Tony Gould, Tony Floyd og Nick Haywood. Han har studert saksofonens kunst med David Liebman, George Garzone og George Coleman i New York, og bidratt musikalsk til album med Kate Ceberano og Black Sorrows. De øvrige er også høyst respekterte jazz-musikere i Australia. Wide Eyed er den første utgivelsen med Rob Burke Quartet, utgitt av nisje-selskapet Jazzhead.

Wide Eyed byr på lette formiddagstoner i lavt tempo. Det sentrale gjennom hele plata er samspillet mellom Rob Burke og pianisten Tony Gould (de har allerede to duoplater sammen på samvittigheten). I lange partier er det kun disse to vi hører, der Tony anlegger brede akkorder som passer inn i de fleste salonger bak seg, hovedsaklig på tenor saksofon i en stil nær Jan Garbareks mykeste øyeblikk på 80-tallet. Her er det lagt vekt på intonasjon og timing, det er da også en versjon her av den tradisjonelle afrikanske melodien Pygmy Lullaby som ble gjort viden kjent av nettopp Garbarek (innspilt på Visible World, utgitt 1996). På programmet ellers finner vi jazzstandarder av Charlie Haden, Sam Rivers og brasilianeren Antonio Carlos Jobim og omlag en halvpart egne komposisjoner. Alt er mykt og trygt uten antydning til monstre under senga. Dette er ikke musikk som går inn for å imponere deg, tvert i mot kan det hende at du glemmer at du i det hele tatt hører på denne musikken og faller hen i egne tanker. Jeg har det best på Favella, men råmaterialet er stilsikkert musisert hele den timen plata varer.

Tja, ingen ekstraordinær utgivelse akkurat, men Wide Eyed burde tilfredsstille folk som er sultne på taffel-jazz som er behagelig, men som ikke behøver å være gripende. Spilleteknisk er det ikke noe å utsette, men den store spenningen må vike for søvnen...

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Grey de Lisle - The Graceful Ghost

(Sugar Hill)

Ei countryplate med både ynde og tungsinn. Akustisk, vitalt og tett i tett med sterke låtar. Ta vel imot: Grey De Lisle.

Flere:

The Elected - Sun Sun Sun
Flying Lotus - Cosmogramma