Genre:
Jazz
Spor:
Pygmy Lullaby
Wide Eyed
Quiet
Beatrice
Listen As Time Passes
Waltz For Ruth
Mobiles #40
Good Morning Reverend
Favella
Improvisation #41
Referanser:
Jan Garbarek
David Liebman
Slow (e)motion
Sympatisk jazz med lite synkoper og helslapt tempo? Rob Burke er et av mange svaralternativ.
Del på Facebook14.01.2004
Australsk jazz er ikke akkurat det som får masse oppmerksomhet her hjemme. Robert Burke er en veteran fra Melbourne med 20 års fartstid sammen med Tony Gould, Tony Floyd og Nick Haywood. Han har studert saksofonens kunst med David Liebman, George Garzone og George Coleman i New York, og bidratt musikalsk til album med Kate Ceberano og Black Sorrows. De øvrige er også høyst respekterte jazz-musikere i Australia. Wide Eyed er den første utgivelsen med Rob Burke Quartet, utgitt av nisje-selskapet Jazzhead.
Wide Eyed byr på lette formiddagstoner i lavt tempo. Det sentrale gjennom hele plata er samspillet mellom Rob Burke og pianisten Tony Gould (de har allerede to duoplater sammen på samvittigheten). I lange partier er det kun disse to vi hører, der Tony anlegger brede akkorder som passer inn i de fleste salonger bak seg, hovedsaklig på tenor saksofon i en stil nær Jan Garbareks mykeste øyeblikk på 80-tallet. Her er det lagt vekt på intonasjon og timing, det er da også en versjon her av den tradisjonelle afrikanske melodien Pygmy Lullaby som ble gjort viden kjent av nettopp Garbarek (innspilt på Visible World, utgitt 1996). På programmet ellers finner vi jazzstandarder av Charlie Haden, Sam Rivers og brasilianeren Antonio Carlos Jobim og omlag en halvpart egne komposisjoner. Alt er mykt og trygt uten antydning til monstre under senga. Dette er ikke musikk som går inn for å imponere deg, tvert i mot kan det hende at du glemmer at du i det hele tatt hører på denne musikken og faller hen i egne tanker. Jeg har det best på Favella, men råmaterialet er stilsikkert musisert hele den timen plata varer.
Tja, ingen ekstraordinær utgivelse akkurat, men Wide Eyed burde tilfredsstille folk som er sultne på taffel-jazz som er behagelig, men som ikke behøver å være gripende. Spilleteknisk er det ikke noe å utsette, men den store spenningen må vike for søvnen...
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp