Aurora

Esmerine

CD (2005) - Madrona / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Musikk for en uferdig film

Mer dunkle toner fra Montreal, sorteres heller under klassisk enn post-rock.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook03.06.2005

Behov for mer stemningsskapende gråværstoner som legger seg som regndråper på frontruten en uggen morgen? Savner du ytterligere bekreftelelser på at sommeren er laget av frost og sølepyttene er endeløst dype? Trenger kanskje noe bakgrunnsmusikk til videopptakene fra den nedlagte fabrikktomtenen nede ved elva? Ønsk Esmerine velkommen til unnsetning.

Jada, vi flytter oss igjen til Montreal, Canada. Byen avler slike sepia-tonede prosjekter som kaniner i paringstiden. Det er allerede mange år siden Godspeed You! Black Emperors nakkehårsreisende kombinasjon av rock og klassisk fikk rockefolket til plutselig å digge episke kombinasjoner av cello, fele og gitar som sentral instrumentering. Kretsen rundt GY!BE har i årenes løp vist seg å være særs villige til å prøve ut ulike kombinasjoner med forskjellig navn. Et av de mindre omtalte er Esmerine, som består av cellist Beckie Foon og trommis Bruce Cawdron. De to har tilsammen en bred CV, som inkluderer navn som blant andre GY!BE, A Silver Mt. Zion og Set Fire to Flames. Med seg har de denne gang folk fra Hrsta, Jackie O-Motherfucker og soloartisten Harris Newman.

Aurora er Esmerines andre plate, og det er en skive der detaljene spiller en viktig rolle. Lydbildet domineres av Foons cello, men det er mye skummel lusking rundt hennes bue, der piano, klokkespill og marimba er noe av det som kan høres. Over en tredjedel av platen er samlet under tittelen Histories Repeating as One Thousand Hearts Mend (16:47), som også er den mest vellykkede komposisjonen her. Dens rytmiske underlag skaper trolske skygger med orientalske trekk, der samspillet mellom celloen og den klokkende marimbaen sammen bygges opp fra tunge droner til en pulserende hypnose. Histories Repeating... er et besnærende stykke. På Why She Swallows Bullets and Stones er det en foruroligende pianomelodi som spiller opp mot celloens triste toner, og igjen skapes falmede bilder av fallende blader, avskjed og savn. Disse to kuttene er da også platens beste. Ebb Tide, Spring Tide... er i første rekke en sammensetning av bjeller i ulike tonearter, mens Mados er en kort og ganske intens strykerseanse.

Esmerine forsøker ikke å bygge opp mektige crescendoer (åpningskuttet blir riktignok ganske så punchy etter hvert) eller drukne seg i en malstrøm av støy. Duoen holder seg denne gang til en mer abstrakt og sober stil, og med tilnærmet totalt fravær av elektrisitet og trommer (de kommer først inn på det Dirty Three-aktige avslutningskuttet) kan Aurora like gjerne plasseres i delen for "moderne komposisjon" som "rock" i platesamlingen.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: