cover

What Happens Next?

[Sissy Dogfish]

CD (2002) - Bobfloat

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Rock / Pop / Poppunk

Spor:
Let Us All Be Free
More & More
Circle
Not
Sunshine Daily
See Me... I Survived
Shadow
Step In Step Out
Tomorrow Morning
?

Referanser:
Motorpsycho
Radiohead

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Vekslende debut

Debutplaten fra den unge Ålesundstrioen inneholder bra enkeltlåter, men spriker i meste laget.

[Sissy Dogfish] er en trio med røtter fra Ålesund, men de har nå base i Bergen. De tre guttene har tross sin unge alder holdt det gående siden 1995, og de spilte på Norwegian Wood i 2002. What Happens Next? er deres debutskive. De hevder selv å være inspirert av Beatles, Kiss og Motorpsycho, der det særlig er sistnevntes mer fuzzpoppa sider som er mest gjenkjennelig som referanse for oss lyttere. De kunne kanskje slengt inn Radiohead også, om ikke annet enn for kreddens del. Vokalist Robert Fylling har kanskje lyttet litt til Thom Yorkes sjelfulle strupe.

Bandet ser ut til å ha prioritert øving fremfor utgivelser, og det tror jeg de har gjort klokt i. De låter slett ikke så verst, men What Happens Next? lider likevel under store sprik. Den er ikke like enkel å følge hele veien, og selv om det kan være en styrke har ikke hundefiskene sterke nok låter til å forsvare alle sine krumspring. Verst går det når de skal spille tungrock, som på støyende See Me... I Survived hvor de tar noen heavygrep som slett ikke blir helt bra. På Shadow sklir de ut i progrocken, og det avsløres at Fylling hverken er noen Ozzy eller Thom Yorke, og denne harde stilen kler ikke bandet særlig vel. Popunk-sporet Not kan heller ikke sies å heve platen.

Det er likevel enkeltlåter som fungerer bra her. Step In Step Out har litt Red Hot Chili Peppers-ballade over seg, men [Sissy Dogfish] har ikke funnet den samme fengede formelen som California-bandet ennå. Låten flyter etterhvert ut i et lengre psykedelisk parti som er riktig så behagelig. Også de drivende åpningskuttene Let Us All Be Free og More & More er pluss-spor, der trioen holder seg til fengende pop slik vi kjenner fra den radiovennlige delen av bergensmiljøet. På Sunshine Daily får Fylling benyttet falsettoen sin, og det er vel ikke umulig at han og resten av bandet kan klare å komme opp med en lignende pompøs ballade som vil føre til et lite gjennombrudd.

Det høres egentlig ut som de har det aller morsomt på den pussige og instrumentale synth-snutten ? som runder av debuten deres - og det er kanskje noe å ta med seg til neste gang.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go

(Secretly Canadian)

Med sin andre soloplate graver Jason Molina dypt ned i sin egen sjel - og ryster lytterens egen. En fantastisk plate.

Flere:

Fjorden Baby! - Se Deg Rundt i Rommet
Belle & Sebastian - The Life Pursuit