cover

Welcome to Mali

Amadou & Mariam

CD (2008) - Because / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
World

Stiler:
Afrobeat / World beat

Spor:
Sabali
Ce N'est Pas Bon
Magossa
Djama
Djuru
Je Te Kiffe
Masiteladi
Africa
Compagnon De La Vie
Unissons Nous
Bozos
I Follow You
Welcome To Mali
Batoman
Sebeke

Referanser:
Ali Farka Toure
Manu Chao
Miriam Makeba
Toumani Diabatè

Vis flere data

Se også:
Dimanche a Bamako - Amadou & Mariam (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Velkommen til Mali

En varm og ustrakt hånd fra den malisiske superduoen. Som virkelig er i ferd med å erobre det vestlige musikkmarked.

Amadou og Mariam begynner å bli velkjente på norske scener nå. Bare på et år har de besøkt landet våres tre ganger, og har alle gangene kommet heldig ut av opptredenen.

Det er noe umiddelbart, eksotisk og fremmed ved musikkstilen deres, som ser ut til å trekke til seg stadig flere tilskuere rundt om i Europa. Og med sitt nye album Welcome To Mali skal du ikke se bort i fra at det blir enda trangere om plassen ved deres neste visitt.

For dette er en åpenhjertig og ustrakt hånd fra musikknasjonen Mali til det vestlige platemarked. For ikke bare har de inkorporert engelske refreng, og uttrykk, de har også latt Damon Albarn produsere hele tre spor, og dette trekløveret har til og med fått lov til å åpne platen.

Albarn, som ser ut til å ha tatt rollen som folkelig uforutsigbar, tar på seg stadig mer obskure prosjekter. Som allikevel ser ut til å selge en del på navnet hans (les årets Monkey: Journey To The West Soundtrack). Han virker allikevel oppriktig engasjert i å formidle ulike musikalske verdensuttrykk under sin navneetikett. Tidligere har han stått bak samleren Mali Music, hvor flere av de involverte på denne platen deltok, og at det ble han som skulle stå for hovedvekten av vestlig influens på denne platen, er ikke direkte overraskende.

Åpningskuttet Sbali har også blitt valgt som bandets første singel. En litt klossete radiohit, som kan virke overprodusert, ved siden av å komplett drepe Amadou & Mariams uttrykk. Her er de redusert til å være vocodete stemmer i bakgrunnen for Albarns overdrevne produksjon- dette har ingenting med verken Afrika, Amadou & Mariam eller Damon Albarn for den sakens skyld å gjøre. Og det hele høres merkelig påtatt, men fengende ut.

De neste sporene er bedre. Og spesielt godt sitter låten Magosa, hvor de to hovedartistene har fått mye større rom til vokalen, og ikke minst plass til bruken av sine instrumenter. Det er trossalt de, ved siden av vokalen som utgjør det Malisiske uttrykket som gjør Amadou & Mariam spennende. Og som en gruppe innen world music genren, er de blant de proffeste og mest erfarne på markedet.

Det skulle jo egentlig bare mangle. Disse to har vært superstjerner i hjemlandet sitt i åresvis. Å bryte ned barrierer og landegrenser helt opp til det kalde norden, forutsetter noen år med jobbing, og derfor har disse to vært delaktig på den afrikanske musikkscenen i godt og vel 10 år nå.

Men de hadde ikke kommet så lang uten teft for gode melodier, og ikke minst god hjelp. Forrige gang var det Manu Chau som trakk i spakene, denne gangen har de også fått instrumental og korhjelp fra andre afrikanske stjerner på randen til gjennombrudd: Bl.a. bidrar K'naan og Toumani Diabatè; to artister som lenge har gått side om side med Amadou & Mariams suksess- og på Welcome To Mali forener alle disse krefter for å vise frem den afrikanske musikken som noe spennende, umiddelbart og ikke minst tilgjengelig.

Helhetsinntrykket er svært vellykket. Hovedartistene har reist såpass mye i Europa nå, at de har forstått hvilke vestlige uttrykk de kan bruke i musikken sin for å kunne treffe en større gruppe av lyttere. Samtidig er det afrikanske musikkmarkedet så til de grader influert bl.a. av amerikansk populærkultur fra før av, i form av rap, reggae og dub at man kan i grunn undre seg over hvem som påvirker hvem.

Hvor røttene til disse genrene egentlig kommer fra, kan man selvsagt diskutere over en lavpriset øl rundt om på landets universiteter. Men et faktum som svært få betviler etter denne kraftoppvisningen er at Amadou & Mariam står i bresjen for et musikkmiljø som praktisk talt hopper etter oppmerksomhet, og at de ikke bare baner veg for en rekke av nye spennende afrikanske artister - de er fremdeles villige til å sette standardene i mange år fremover.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Shins - Chutes Too Narrow

(Sub Pop)

Ein 34 minuttar fyldig popdropspose med 10 utsøkte smaks- samansetningar til å suge lenge og fornøyd på.

Flere:

Diverse artister - Do You Know House? - Volume One
Simon Joyner - Out Into the Snow