Genre:
Pop
Stiler:
Indiepop
Spor:
Agnes Cecilia
Jag Tror Jag Heter Daniel Ikväll
Smälter i Ditt Huvud
Skänker En Tanke
Då Skulle Ingen Kärlek Vara Blind
Make Up
Ny Våg
Det Är Så De Ska Tas
Jenny
En Stor Distans Till Dig
Var Är Du Ikväll?
Du Ville Betyda Något För Någon
Den Stora Världen
Referanser:
The Hidden Cameras
Håkan Hellström
Popsicle
Ulf Stureson
Bittersøta bror
Velmenende svensker som forsvinner i mengden.
Del på Facebook24.01.2005
På begynnelsen av nittitallet avfødte den britiske indiepopen en lillebror i Sverige, hvor et lass av velfriserte wannabe-nihilister i fotballtrøyer startet band og snekret velklingende poplåter på små plateselskap. Særlig sentralt var Jocke Wallströms A West Side Fabrication i Skellefteå, som presenterte debutene til band som blant andre This Perfect Day, Wannadies og Popsicle. Etter hvert mistet imidlertid det svenske indiepopfenomenet mye kraft, eller uttrykket utviklet seg videre til andre former, og stadig gjør ulike reminisenser fra denne perioden seg gjeldende i svensk og skandinavisk musikk.
Uppsalabaserte Johan Borgerts musikk gjenspeiler mye av hva denne perioden rommet. Han hadde en liten hit i Sverige med bandet Scott i 1997 før han i 2002 presenterte seg som soloartist med EPen Fabriksslavarna. Både EPen og den selvtitulerte langspilleren fra 2003 fikk til dels gode kritikker i Skandinavia. Denne gangen introduserer han seg imidlertid med band under navnet Johan Borgert & Holy Madre, uten at det representerer noen vesentlig utvikling av mannens musikk.
Johan Borgert & Holy Madre er luftig og godartet pop i svensk indietradisjon. Musikken baseres på et diskré tromme-/basskomp uten de store krumspringene, med mildt klingende gitarer og flittig bruk av tangenter. Den gode melodien tilstrebes, med repetitive partier bygget rundt refrenger. Soundet er til tider ganske massivt i all sin musikalske klangrikdom. Uttrykket er i det hele tatt svært gjennomført og gjenspeiler en artist som tilsynelatende har funnet sin musikalske personlighet.
Albumet er imidlertid ikke spesielt vellykket. Låtene holder et jevnt nivå, men hever seg sjelden over det middelmådige. Borgerts høytliggende vokal fungerer ikke veldig bra, og i kombinasjon med en vel intens bruk av kor blir det periodevis masete og på grensen til slitsomt. Det er en måte å fremføre sangene på som kan minne mye om Håkan Hellström, bare ikke riktig på samme nivå. Videre er tekstene relativt uinteressante. Borgert synger på svensk med halvnaive funderinger og små, ufarlige historier med begrenset klangmessig og litterær kvalitet. Etter eget utsagn er tekstene noe han ikke jobber mye med, og det er for så vidt greit nok, men det gjør ikke albumet mer interessant og hjelper ikke låter som er brukbare, men som ikke treffer helt.
Johan Borgert er en fersk artist med utviklingsmuligheter. Store fans av svensk indiepop vil utvilsomt kunne finne noe i musikken hans. 27. januar spiller han og Holy Madre på Garage i Oslo.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere: