Genre:
Rock
Stiler:
Poprock
Spor:
Cold-Hearted Slob
Birdie
Brutal Bowler Blues
Light Song
In the Past
Referanser:
Number Seven Deli
Jim Stärk
The Lovethugs
Se også:
Tangerine Dreams - Tellusalie (2004)
Is The Outside Still There? - Tellusalie (2006)
Is The Outside Still There? - Tellusalie (2006)
The Man Across the Fountain - Tellusalie (2009)
![]()
Troverdige ljugefanter
Klar for mer poprock fra Fredrikstad? Tell Us a Lie kan være et band å legge merke til.
Del på Facebook11.11.2003
Det er visst i Fredrikstad det skjer for tiden, og det er ikke bare fotballaget som rykker opp i eliteserien. Flere av byens artister ser nå ut til å gjøre det samme, og muligens er Tell Us a Lie neste band på vei opp. De viser seg i hvert fall å være en sympatisk trio som holder seg trygt innen den roligere delen av poprocken med snev av moderne "feel-good" melankoli.
Tell Us a Lie (eller er det Tellusalie?) viser seg for første gang frem med denne 17 minutter/fem spor lange EPen, og bør ikke skamme seg over resultatet. Det er ingen direkte blemmer her, men heller ingen umiddelbare killere. Birdie er vel den som stikker seg mest ut. Det er en låt som fikk meg til å tenke på en litt mer ordinær og moderert utgave av Pere Ubu og Modern Lovers (som for ordens skyld bandet selv nevner som en musikalsk referanse). Resten av låtene er ikke fullt så originale, og holder seg mer til streit poprock. Brutal Bowler Blues minner om en blanding av Coldplay og Neil Youngs Out On the Weekend, og det høres ut til å være en kopling som kan passe til mer av det Tell Us a Lie driver med. Cold-Hearted Slob og Light Song er begge midt-på-treet, midt-i-veien pop som holder helt grei standard, men som mangler både litt særpreg og/eller en sterk melodi for å stikke seg skikkelig ut. Avslutteren In the Past bør da heller trekkes frem, for det er en nydelig liten avslutningshymne som setter et lovende punktum.
Tell Us a Lie sitter med nok av potensiale, dyktige musikere høres det ut til og en vokalist med sterk stemme. De presenterer seg for nasjonen på en riktig så grei måte med en EP som bør vekker interresse, uten at den imponerer så mye at vi bør utsette bandet for hemmende hyping.
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp

