Genre:
Pop
Stiler:
Singer/songwriter
Spor:
Delicate
Volcano
The Blower's Daughter
Cannonball
Older Chests
Amie
Cheers Darlin'
Cold Water
I Remember
Eskimo
Referanser:
David Gray
Tom McRae
Ryan Adams
Følsom, ung mann med kassegitar, del 467
Jo visst, det er ambisiøst. Jo visst, det er ganske vakkert. Men det er også temmelig kjedelig.
Del på Facebook05.03.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)
Damien Rice er ikke den nye Jeff Buckley. Han er knapt nok den nye Thomas Dybdahl. Egentlig er han vel bare Damien Rice, en flink fyr fra Irland som har laget et helt greit album.
Dette er følsom, ung mann med kassegitar, del 467.
Damien Rice har i tillegg med seg klarinett, kvinnestemmer og det som innimellom høres ut som et helt strykerorkester. Jo visst, det er pent. Jo visst, det er ambisiøst. Jo visst, det er ganske vakkert. Men det er også temmelig kjedelig og forutsigbart i lengden.
Damien Rice synger med både kraft og innlevelse, uten at det hjelper så veldig. Han når aldri særlig dypere enn Tom McRae eller David Gray. Noen vil sikkert si at det er ganske dypt, men jeg vet ikke jeg.
De aller største vokalistene kjemper mot krefter inni seg, undertrykte følelser som velter opp, sprenger seg fram, kribler og klør, svir og verker. De aller beste sangerne har evnen til å holde igjen, ikke slippe opp for mye, selv om smerten og sorgen river og sliter i hjerte og ryggmarg.
Damien Rice er ikke en av dem, selv om han klarer å motstå de største fristelsene.
Han er heller ikke blant låtskriverne som klarer å gjøre noe nytt og overraskende fra sang til sang. Mange av stemningene på debutplata virker litt vel kjente. Det er ikke uten grunn at den unge iren er blitt sammenlignet med avdøde Jeff Buckley. Jeg er også temmelig overbevist om at Damien Rice har "My beautiful demon" av Ben Christophers et sted i platehylla, sammen med debuten til Tom McRae og "White ladder" av David Gray.
Damien Rice har fått gode karakterer over hele linja for plata "O", en sorgtung suite med ti rom. Jeg blar opp en sekser, jeg også. Inntil videre er Damien Rice en delikat vulkan som ikke helt vil bryte ut.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp