Genre:
Rock
Stiler:
Hardrock / Støyrock / Punk / Hardcore / Grindcore
Spor:
Rollocaust
Maladies
Liaison Summer
Scagcat
Worms
2AM Seduction
-
Totschläger
Referanser:
Noxagt
Epikurs Euforie
Jesus Lizard
Tad
Melvins
Neurosis
Se også:
Adding D to Anger - Årabrot (2001)
Rogues Gallery - Årabrot (2003)
Rep.Rep - Årabrot (2006)
The Brother Seed - Årabrot (2009)
Absolutenegativism EP - Årabrot (2009)
Fordømt riktig
Proposing a Pact With Jesus er skitten, stygg, uhøflig og stikker gjerne av med sølvtøyet ditt.
Del på Facebook14.06.2005 (opprinnelig fra pstereo.no)
Jeg skal fatte meg i korthet.
"Proposing a pact with Jesus" er skitten, stygg, uhøflig og stikker gjerne av med sølvtøyet ditt. Alt for mange selverklærte rockere reduserer rock til å være audiell prozac – selvbekrefting av utøverne og tilskuernes mentale posisjon som "ung", samtidig som alle topper og bunner files bort. Vi vil gjerne bli underholdt, men la oss for guds skyld unngå alle former for konfrontasjon. Da er det godt for rockromantikere som meg at det finnes band som Årabrot, band som uhildet dyrker negativitetens enkle gleder. "Proposing a pact with Jesus" er motstander av absolutt alt. Føles det ikke godt å rive ned?
Men nok sivilisasjonskritikk. La meg for all del understreke at det ikke akkurat er rakettforskning haugesundsbandet driver på med. Årabrot sauser sammen primitiv hardcore og seig stoner-rock, og jeg synes til og med jeg kan ane noen klyper gammeldags svartmetal inni guffa. Jeg aner ikke hva den hyperaktive vokalisten vræler om, men jeg snappet i hvert fall opp tekstlinja "I made her bleed", så det er nok tøffe greier. Det merkes også at Billy Anderson, scum-rockens svar på Daniel Lanois, har hatt pølsefingrene sine borti dette. Bassen rumler like dypt og brutalt som på Noxagt-platene han også har produsert, og han klarer på en bemerkelsesverdig måte å gi Årabrots grums dynamikk.
Jeg er blitt fryktelig glad i denne plata. Den føles bare så fordømt riktig. Årabrot eksisterer i en slags alternativ dimensjon der rock fremdeles er det viktigste i verden. Det ligger et bankende idealistisk hjerte bak den entusiastiske nihilismen her. På 25 minutter freser trioen seg gjennom åtte låter som er like fengende som et rustent piggtrådgjerde i ei idyllisk eng. Kommer det en bedre norsk rockplate i år, skal jeg spise en av Torgny Amdams designer-sko, det lover jeg dere.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere: