cover

L'un Marquer Contre la Moissonneuse

Wooden Wand and the Vanishing Voice

CD (2005) - Three Lobed

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Med tryllestav og trollhatt ut til skogs

På psykedelisk mosegrunn i et bortgjemt dalføre av Great Smoky Mountains.

James Toth aka Wooden Wand har bakgrunn fra Golden Calves, som blant annet ga ut en plate sammen med Sonic Youths Thurston Moore i 1999 og en singel med Hall of Fame. Som Wooden Wand and the Vanishing Voice (WWVV) fortsetter han sin musikalske reise inn i det psykdeliske improviasjonsterrenget. I tråd med mange av dagens åndelige frifolk-navn virker WWVV også å være mer som et løst oppbygd kollektiv av diverse skapninger, de har en bråte (seriøst, en bråte!) CD-R, vinylsingler og kassetter bak seg og hengir seg til en stil som slett ikke kan genrefestes til noen konkret retning. WWVV tilhører den fjernere delen av skogsgalaksene, en slags form for avantgarde americana, og etter oppstarten i Brooklyn har Wooden Wand og hans kumpaner passende nok relokalisert seg et eller annet sted i Tennessee.

L'un Marquer Contre la Moissonneuse er en proper CD, gitt ut av 3Lobed (som har utgivelser av blant andre Tarentel, Rachel's, Six Organs of Admittance, Bardo Pond og Tom Carter (Charalambides) på samvittigheten). Den består av fire spor, der Bloated Moray Elk (25 minutter) og White Fungus Bird's Nest and a Moon Pie (15 min.) utgjør hovedstammen. Stikkord: Rare lyder, dvelende droner og jambaserte ragas; "countrified acid evangelism and wordless rural ritual..." som plateselskapet Volcanic Tongue så treffende har beskrevet dem.

White Fungus Bird's Nest åpner denne utgivelsen, og vi bringes umiddelbart til et bortgjemt, eventyraktig landskap. Litt som Boxhead Ensembles ishavsknirkende ambiens, bare at her møter vi lyden av stubber og morkne trær, vindsus og glemte skogsriter. Noen slurper fra en kilde. Et stort dyr brunster i brynet. Instrumentene stemmes mens de spilles og en generell følelse av frihet, både musikalsk, mentalt og sjelelig blir nærmest påtrengende. Men som så ofte, fra det som i utgangspunktet virker usammenhengende og meningsløst, bygges det opp og sammen, både i intensitet og fasthet. White Fungus... blir både tiltrekkende og suggererende ettersom formen setter seg blant de involverte. Et brudd etter 10 minutter friggjør rytmen, og de siste minuttene er bare rent ut skumle.

Bloated Moray Elk er den lengste delen her. Den åpner prøvende med gnikkende buer, tåkelyder, skraping med noe kjeler og spann, og noe tilfeldig spinkel gitarplukking. Etter en ti minutters tid klarner det opp, der gitarene trer frem fra skyggen med tydeligere melodilinje. Noen pinner og kvister skaper en form for rytmisk ballast, gir det hele et visst fundament, og sammen aksellerer skogsmennene både i volum og intensitet. Rytmen øker i takt med de skarpere og tettere gitarklangene, en messende vokal sneier forbi, men opp til et visst punkt stopper det litt opp. WWVV tar ikke låten opp til et høyere, ekstatisk nivå, slik for eksempel Sunburned Hand of the Man kunne funnet på det, de har havnet inn i sin egen trance.

Ved siden av disse to omfattende stykkene med improvisert weirdness, dukker lille Counterfeit Kingdom opp. Det er en tilnærmet ordinær lo-fi låt, som noe Lou Barlow eller Mt. Eerie kunne stelt i stand under kummerlige forhold. Pent, men drøyt skeivt. Halvannet minutt lange Windflower tar oss med ut av skogen og opp i verden igjen i form av en slags naïv a capella do-re-mi. Det er en merkelig avslutning på en plate som langt fra kan kalles konvensjonell. Likevel, under de rette omstendigheter vil jeg tro at hvem som helst kan finne på å tilbe L'un Marquer Contre la Moissonneuse som veien inn i det hellige.

Wooden Wand er for øvrig snart aktuell med soloplaten Harem of the Sundrum & The Witness Fig (Soft Abuse) og i 2006 ventes WWVVs Gypsy Freedom.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Silverchair - Diorama

(Atlantic)

Silverchair leverer en meget voksen og mangefasettert fargeklatt.

Flere:

Richard Swift - Dressed Up for the Letdown
Diverse artister - John Barleycorn Reborn – Dark Britannica