Jugend - A New Hedonism

Salvatore

CD (2000) - Racing Junior / Tuba / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Krautrock / Eksperimentell rock / Drone

Spor:
Jugend II
Ambrosia
We Have Found the Enemy and He is Us
Poison by Book
Nirgendwo
Jugend I
Gallo

Referanser:
Portrait of David
Neu!
Cul de Sac

Vis flere data

Se også:
Clingfilm - Salvatore (2000)
Fresh - Salvatore (2001)
Tempo - Salvatore (2002)
Luxus - Salvatore (2004)
Luxus - Salvatore (2004)

Beauty is a form of Genius

A New Hedonism - that's what our century wants....

Av Bjørn Hammershaug

04.10.2001

Etter den vellykkede debuten Clingfilm (2000) dro Salvatore ned til Marokko for å spille inn oppfølgeren. Nå er ikke Jugend en plate med direkte nord-afrikanske impulser, men det er tydelig at Marrakech har virket svært så inspirerende på Oslo-bandet.

Denne instrumentale skiva er basert rundt en installasjon bygd på Oscar Wildes The Picture of Dorian Gray - en forfatter bandet har vist sterk interesse for, og hvis tekster de også har innlemmet i en del utrolige konsertshow. Det nydelige omslaget er også kledd i en tekst av Wilde (så vidt jeg kan se).

Med det lange åpningssporet Jugend II fortsetter de å sette ny standard for post-krautrock i Norge. Den inneholder både den monotone rytmikken Salvatore er så kjent for, som sammen med kaskader av overstyrte gitarer får Jimi Hendrix' versjon av The Star-Spangled Banner til å virke som en rolig folkevise. Herlig forstyrrende!

Etter mellomspillet med Ambrosia skyver de i gang We Have Found the Enemy and He is Us. På denne og Nirgendwo låter Salvatore slik jeg setter dem aller høyest. Igjen bygger de på krautens oppbygging; med et endeløst driv som kunne vart evig. Tuftet på den stødige rytmikken er det god plass til de melodiøse gitarene som vibrerer på toppen og som flettes sammen med ulike former for lyder i bakgrunn. Det setter lytteren nærmest i en transe, og minner noe om Massachusetts-bandet Cul de Sac, som har pusset på lignende i årevis. Men Salvatore ligger ikke tilbake for amerikanernes klassikere som Doldrums og Etaoin Shrdlu.

Platens nydeligste kutt, Gallo (mon om den er en liten hilsen til Neu! og deres tidløse Hallogallo...), står bass og keyboard alene, og sammen skapes en sfærisk stemning, uten "originalens" aggressivitet.

Når de lar rytmeinstrumentene hvile, som i Ambrosia, Poison by Book og Jugend I viser de en fin evne til å skape skjønnhet av støyudyr, selv om de på slike spor kan bli noe utilgjengelige. Det kan da også virke retningsløst, men det gjør lite så lenge ørene smiler.