cover

Cartography

Arve Henriksen

CD (2008) - ECM / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Kammermusikk / Avantgarde / Elektroakustisk

Spor:
Poverty and Its Opposite
Before and Afterlife
Part One, Part Two
Migration; From Birth
Ouija
Recording Angel
Assembly
Loved One
The Unremarkable Child
Farmer's Ghost
Part One, Part Two
Thermal
Sorrow and Its Opposite.

Referanser:
David Sylvian
Nils Petter Molvær
Veslefrekk
Food
Supersilent

Vis flere data

Se også:
Sakuteiki - Arve Henriksen (2001)
birth wish - Erik Honoré & Arve Henriksen & Christian Wallumrød & Jan Bang (2000)
Chiaroscuro - Arve Henriksen (2004)
Strjon - Arve Henriksen (2007)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Skisser over kjent og ukjent landskap

Et vakkert hvileskjær frem mot neste virkelige soloutgivelse.

Et nytt album fra Arve Henriksen er en stor begivenhet. Samtlige av soloplatene til trompetisten i dødsjazz-bandet Supersilent har vært en reise inn i nye musikalske verdener. Solodebuten Sakuteiki var en leksjon i meditasjon og japansk hagearkitektur, mens han på fjorårets Strjon besteg fjell. Med sitt første album for kvalitetslabelet ECM har artisten satt seg enda større mål. Cartography betyr karttegning, og han vil pensle et videre landskap enn tidligere.

Med Bang og Honoré som produsenter får albumet et eksperimentelt, men polert uttrykk. Loved One, Migration og Assembly bruker mye av de samme virkemidlene som ble nyttet på Henriksens album Chiaroscuro, hvor Bang spilte, og var produsent sammen med Honoré. Først og fremst er det en myk tåke av elektronikk og eksotisk-klingende perkusjon som spilles mot Henriksen. Eller, mot er det vel strengt tatt ikke. På Chiaroscuro føltes rytmene og ambienten som en naturlig integrert del av musikken. Nå danner musikerne sjelden mer enn et bakteppe for Henriksen.

Grepene til Jan Bang og Tore Honoré har ikke den samme umiddelbare intensiteten som før. Sammen med mer abstrakte melodier enn før får det Cartography til å føles som en mindre formfullendt utgave av tidligere utgivelser, og da hovedsaklig Chiaroscuro. Flere partier fremstår nærmest som skisser til allerede utgitte låter, og det kan da vel umulig være meningen på et album som skal tegne opp fremtidige retninger for artisten.

Kanskje kommer det av at Henriksens album før har vært så enhetlige, både i tematikk og musikk. Sakuteiki var en redegjørelse for hans estetiske bakgrunn, Chiaroscuro viste en nydelig balanse mellom mørke og lys, mens Strjon handlet om artistens oppvekst. Cartography samler spor fra ulike deler av verden, samarbeid og livedatoer gjort med så forskjellige navn som middelaldergruppen Trio Medieval og kultikonet David Sylvain.

Sylvain bidrar med diktlesing, på Before and Afterlife og Thermal. Poesien hans er muligens velskrevet; for meg gjør den lite, men det er ikke hovedinnvendingen min. Before and Afterlife er et spor hvor Henriksen - som vanligvis befatter seg med fløytelignende, luftige toner - utforsker insisterende spill, med klang som minner om en lur. Det overskygges derimot av Sylvains poesi, som stjeler for mye av oppmerksomheten. Da er et orkester av Henriksens ulike teknikker, spilt opp mot hverandre, som på Ouija og Poverty and Its Opposite, langt å foretrekke.

Det finnes øyeblikk av stor skjønnhet på Cartography. The Unremarkable Child er en kort, sorgfull vals undertegnet Henriksen og Bang. Det høres ut som noe Henriksen kunne gjort i Veslefrekk (trioen som senere ble til Supersilent), men har en inntrengende tyngde som gjør det til noe eget. Sorrow and Its Opposite starter med trompet svevende over organiske skyer, før orgel og spøkelseskor gir det en mørk dybde. Sporet avsluttes med forsiktige, oppløftende akkorder.

Sorrow and Its Opposite viser hvor gripende et nedstrippet uttrykk kan være, men jeg foretrekker Henriksens lengtende trompetspill i kombinasjon med råskap og støy. Det er svært effektfullt i Supersilent, og på fjorårets soloplate signert Henriksen, Strjon. Cartography mangler intensiteten hans tidligere soloutgivelser har hatt. Albumet fremstår som et hvileskjær frem mot neste, virkelige soloutgivelse. Like fullt er det et vakkert hvileskjær, fra den fremste trompetisten i landet, trolig hele Europa.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Dungen - Skit I Allt

(Sublime Sounds)

Skit I Allt er ypperlig kur mot eventuelle høstdepresjoner, deilig melankolsk oppløftende i all sin tidløshet.

Flere:

Okkervil River - Don't Fall In Love With Everyone You See
TV on the Radio - Dear Science