cover

Monster Head Room

Ganglians

CD (2009) - Woodsist

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Folk / Kammerpop / Psykedelia / Indierock

Spor:
Something Should Be Said
Voodoo
Lost Words
Candy Girl
Valiant Brave
The Void
To June
100 Years
Cryin' Smoke
Modern African Queen
Try To Understand

Referanser:
Ariel Pink
Devendra Banhart
Fleet Foxes
Akron/Family

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Valiant Dreams

Man får lite gratis fra Ganglians, men der de er på sitt mest gavmilde så leverer de skogpsykedeliske klassikere.

Enkelte band havner i fanget sånn helt uten videre uten at man helt skjønner hva som har skjedd. Det er nesten som om de bare er en drøm. Og Ganglians er et band som ikke usannsynlig kunne oppstått i drømmer, og er nesten spøkelsesaktig i sin fremferd til tider. Og det er ikke det eneste som er mystisk med dette bandet, som enten det er bevisst eller ubevisst fremstår besynderlig innadvendte. Det er tider der jeg synes slikt er fascinerende, men det kan kjapt svinge over til den pretensiøse, en lei balansegang å gå iblant.

Men kanskje det er det som skal til for at man skal bli ekstra fascinert iblant. Dét, og en helt magisk smakebit i form av en låt som Valiant Brave. Og flere slike er det nok ikke på Monster Head Room, men det ville i grunnen vært drøyt å be om.

For det kan kjapt bli litt svada her, uten tvil. Man får nesten følelsen av at man skulle ha vært der for å skjønne greia iblant. Så de er kanskje eksklusiv på mer enn et par forskjellige måter denne gjengen, og det er helt klart en del av grunnen til at de er så tiltalende. Og Monster Head Room står og faller veldig på sin allsidighet hele veien. Det høres nesten ut som en brainstorming som har kommet litt ut av kontroll – noe som fra min side er ment som et gigantisk kompliment.

Timingen, dog tilfeldig, kan vel sies å være like heldig som den er uheldig. I kjølvannet av Fleet Foxes så kan vel mange ha fått litt nok av innadvendte indienisser. Men så tar Ganglians også den slags og blander med galskapen til sånne som Devendra Banhart og den imponerende meloditeften til Ariel Pink, og da blir selvfølgelig dette riktig så spennende. I tillegg har de en hjertelig velkommen trang til å fore lydbildet med lekre små detaljer, gjerne i form av smådronete partier og surrealistiske effekter. Helheten blir naturlig nok lettere psykedelisk og tester like ofte tålmodigheten som at den er så bra at den nesten gir deg skjelven.

Men selv etter å ha hatt Monster Head Room på repeat over en periode her, så vet man fortsatt like lite om bandet. De har en nettside og de spiller konserter, men det er sannelig ikke mye mer informasjon der ute. Men én annen ting vi vet, er at de har gitt ut denne plata på Woodsist – labelen som har gitt oss band som Crystal Stilts, Vivian Girls og Wavves før Ganglians. Nå har nok et par av disse gitt ut enda flottere album enn Ganglians, men det spørs om noe av det topper Valiant Brave som enkeltlåt, en låt som får tidenes varmeste anbefaling herfra. Snakk om lunefull og lekker smyger, slike finner man ikke mange av.

Monster Head Room er aldri kjedelig, for all del, men den sliter med å være interessant hele veien. Ganglians har uansett gjort seg bemerkelsesverdig gjeldende med denne, og har faktisk levert en svært interessant debut. Om det er på grunn av den tidvis sure vokalen, de grøtete og mer bråkete partiene, den tidvis bortgjemte og vektløse gitaren, eller kanskje den skurrende produksjonen, nei det vites ikke, men kombinasjonen er på sitt beste brilliant.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.