cover

Sternenstaub

Melotron

CD (2003) - SPV / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Elektropop / EBM / Synth / Elektronika

Spor:
Sternenstaub
Der Anfang
Der Kosmonaut
Wünsch Mich Nicht Zurück
Erwartungen
Kein Morgen
Kein Problem
Manchmal
NGC 1005
Mediensturm
Das Letzte

Referanser:
Orchestral Manoeuvres in the Dark
De/Vision
Karat
Covenant (SE)
DAF
Kraftwerk
Apoptygma Berzerk
Front 242
Alphaville
Falco

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Popcorn med sang

Melotron aktiviserer sine synth-programmer, men det spørs om de aktiviserer horder av EBM-fans.

Melotron er trio med elektropop-arkitekter fra Leipzig-området i det østlige Tyskland som har gjort seg kjent med lettfordøyelig 140 bpm EBM-popcorn skreddersydd for dansegulvene siden 1995. Siden dengang har det blitt to album i regi av turboproducer Olaf Wollschläger og en håndfull brukbare radiohits, inkludert gjennombruddssingelen Dein Meister og videre Den Blaue Planet, Tanz Mit dem Teufel, Brüder og Gib Mir Alles. Selv om gruppa utelukkende synger på tysk så har de fått det brukbart til i Øst-Europa og Skandinavia. De har spilt som supportartister for Front 242, De/Vision og Covenant på turneer rundt i Europa.

Musikken til Melotron er programmert mer enn den er spilt. Etter litt innledende stjernestøv får vi naturlig nok Der Anfang, erketypisk elektropop som drives av harde, men nostalgiske beats. Melotron har vært på museum og blåst støv av gamle programmer utformet av Giorgio Moroder og Jean-Michel Jarre. Selve melodikken minner meg sterkt om gamle Orchestral Maneuvers In the Dark-plater som jeg ikke har spilt på et par tiår. Iørefallende og samtidig godt egnet for dansegulvene.

Der Kosmonaut har en mer løssluppen rytmikk og videreutvikler konsepter fra Kraftwerks Computerwelt. Dette er materiale som godt tåler å høres hjemme i stua. Derimot melder problemene seg på Wünsch Mich Nicht Zurück, som gjerne kunne ha vært et tysk bidrag til Melodi Grand Prix med alle sine lettfattelige pop-klisjeer og høyst ordinære melodi. Erwartungen minner meg om Modern Talking-remikser for Absolute Music nr. X, billig fjortis-musikk, dette her! Kein Morgen hever nivået opp til noe som kan passere som elektropop igjen, men halvveis ute i plata begynner man å gå lei Melotron-formelen. Variasjonen mellom sporene er såpass liten at det blir kjedelig etterhvert, selv om dette sporet isolert sett vil fungere som en singel. NGC 1005 kommer etter lang tid som et etterlengtet intermezzo, men for sent. Sternenstaub blir bare stående igjen som en samling brukbare og ikke fullt så brukbare radiohits som raskt vil bli innskrevet i den store glemmeboken i bind nr. 2003.

Melotron klarer sikkert å underholde publikum på sine mange spillejobber, men dette albumet blir for spinkelt og pregløst i sum – selv om det er enkeltspor her som kanskje fortjener oppmerksomhet (Der Anfang og Der Kosmonaut). Den beste inngangsbilletten til Melotron er fortsatt den noe mer eventyrlystne Fortschritt fra 2000. Med den kursen trioen har nå ender de opp som fyllstoff på utallige low budget dancefloor-samlinger som kasseres etter et halvt års bruk.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


When - Trippy Happy

(Jester)

Psykedelisk pop kan aldri bli mer trippy happy enn Trippy Happy – Lars Pedersen er ute med et mesterverk.

Flere:

Kaospilot - Shadows
Jon Faukstad & Per Sæmund Bjørkum - Konsert På Kleppe