Genre:
Rock
Stiler:
Collegerock
Spor:
Everybody Down
Open Wide
In Your Car
This Time
Never
In The Wonder
Streams
The Darkest Night
Where Did You Go
Breathing
You Thought
Overboard
Referanser:
Lackluster
Muse
Radiohead
Chuck E. Weiss
Hole
Morphine
Se også:
Everybody Down - Matthew (2002)
Muse-kopister og blodfattige collegerockere
Lyden av A4-gitarrock har aldri vært sterkere enn med Matthew.
Del på Facebook22.09.2002
Matthew er 3/4 av restene av Lackluster, et gitarbasert rockeband fra Chicago. Matthew er nok et gitarbasert rockeband fra Chicago, hvis debut her ligger foran oss i form av Everybody Down. Hvis du som leser merker at jeg allerede begynner å bli ganske spydig i omtalen av Matthew, så har du helt rett. Som det etter hvert skal vise seg, er dette langt fra bra. Provoserende under pari er vel en betegnelse som skulle dekke denne utgivelsen ganske godt.
Men la meg forsøke å forklare hvorfor. Matthew har laget en rockeplate med vekt på Brian McSweeny sin Muse/Jeff Buckley-aktige vokal og pompøse, flytende og astrale rockelåter som stadig kneler og faller ned fra himmelen de blir forsøkt hengt opp på. Førstesingelen Everybody Down høres ut som en anemisk utgave av Foo Fighters. De fleste klisjeene innenfor collegerock og standard radiorock prøves ut fortløpende, kanskje med unntak av tilnærminger til begrepet humor. For dette er humørløst og dypt alvorlig.
Matthew er absolutt et band som kan spille, men det er sjelden at kun denne evnen hjelper særlig når man skal lage noe som fenger et publikum som allerede er totalt mettet på denne typen musikk. På This Time kliner gutta i gang med en nu-metall-aktig ballade, der det hele veien gjøres forsøk på å framstå som et følsomt-men-hardtslående rockeband, mens det hele strander langt ned i en svulstig patos.
Men lyspunkt finnes: In The Wonder er såpass enkel og pen at bandet klarer å stable på beina en troverdig og vakker rockelåt av det sympatiske slaget. Men følelsen av å ha hørt akkurat denne låten hos et hundretalls forløpende artister er dessverre svært sterk.
Noen band har godt av å bli holdt igjen av sitt plateselskap, til musikken modnes såpass at de fleste elementer fra låtskriverkvalitet til formidlingsevne sitter som det skal. Matthew virker nok mer prematurt enn man skulle vente av en såpass omfattende debutlansering. Sjelløst, A4 og tamt blir det, i tillegg til en meget sterk deja vu-følelse. Løp og kjøp noe annet!
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp