cover

Black Lives at the Golden Coast

The Icarus Line

CD (2007) - V2 / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Støyrock / Shoegaze / Glam / Punk

Spor:
Black Presents
Fshn Fvr
Gets Paid
Slayer
Sick Bitch
Amber Alert
Black Lives at the Golden Coast
Frankfurt Smile
Victory Gardens
Committed to Extinction
Golden Rush
Kingdom

Referanser:
Sonic Youth
Jesus and Mary Chain
Spacemen 3
Spiritualized
Iggy & The Stooges
The Dandy Warhols
RTX
Black Rebel Motorcycle Club
T.Rex

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Vital vandalisme

Icarus Line plukker flittig fra rockehistorien for å koke sammen sitt eget uttrykk. Resultatet er rastløs rock'n roll med jevne glimt av sjel.

Icarus Line er et band bestående av fem unge herrer som holder til i Hollywood. Det er fristende å kalle dem jyplinger, men med tanke på at de har holdt på siden 1998 er vel dette kanskje ikke helt på sin plass. Kanskje er det deres oppførsel utenom det rent musikalske som fremmer denne fristelsen. Diverse småramperi og usympatisk adferd av og på scenen er ikke akkurat modent, men så føles det også helt på sin plass når det tross alt er et rockeband i LA vi snakker om. For dette har jo funket før. Om man kanskje ikke kan belage seg på så vellykkede gamlis-comeback, så er vel Mötley Crüe i hvert fall et bevis på at det blir underholdende rockelektyre av slikt.

Det er ikke bare pøbelstreker som gjør at Icarus Line føles ungt og opprørsk. Det er noe primalt over det rastløse musikalske uttrykket som aldri står stille, hverken i tempo eller musikalsk landskap. Primalt på en måte som ofte er forbeholdt unge sjeler som spiller "fordi de bare må det". Men det er ikke duggfriske lyder man hører når Icarus Line står på scenen eller i spilleren. Inspirasjonskildene er både tydelige,mange og gamle. Glamrock, ymse psykedelia og primal Stoogespunk forenes i ordnet kaos.

Når såpass mange ingredienser forenes, blir kontraster et naturlig resultat. Hos Icarus Line brukes det melodiøse mot det bråkete og det impulsive mot det arrangerte. Samme låt kan være både brutal og dritfin, og vokalist og låtskriver Joe Cardamone veksler mellom snerring og patossang. Noe av det som binder det hele sammen, er buldrende basslinjer som går igjen gjennom hele albumet. Det er den kreative gjenbruken av gammelt krutt, som gjør Icarus Line til et interessant band. For om et band lager musikk kun basert på egne ideer eller ei føles litt irrelevant å snakke om i 2008.

Høydepunkter som bør nevnes er Fshn fvr, Victory Gardens og kanskje aller sterkest står det eksplosive tittelsporet. Denne fanger umiddelbart oppmerksomheten, ikke bare grunnet den kuriøse tekstlinen Loyal Like a Lobster (hvor lojalt får egentlig et skalldyr blitt?) men først og fremst på grunn av evnen den har til å sette seg på hjernen hardt, kjapt og brutalt. "We are never going to sleep", synges det igjen og igjen til låta avsluttes – noe som føles unødvendig å uttrykke med ord, da musikken i seg selv taler om en gjeng hypre gutter i konstant koffeinpillerus.

Melodiene aldri langt rundt støyveggenes hjørner, og denne kombinasjonen av støy og popmelodier drar tankene fort mot veteranene i Jesus and Mary Chain. Da er det kanskje heller ikke så rart at Jesus and Mary Chain selv, i likhet med bl.a. Lemonheads, har valgt nettopp Icarus Line som oppvarmingsband i året som har gått.

Det kan også nevnes at en tilfeldig overgang til Sonic Youths Dirty, forårsaket av undertegnedes særs utdaterte trippel CD-spiller - en julegave fra sent nittitall. Det ble ski i år, men måtte gud, nissen eller mamma se mulighetene for oppgradering på denne fronten neste år - gikk svært glatt for seg.

Icarus Line har blitt merkbart roligere siden de albumdebuterte med Mono i 2001. Men, selv om dette albumet er hakket mer melodiøst og tilgjengelig enn de forrige, er det ikke slik at Icarus Line inviterer Se & Hør hjem i stua helt enda. Og kanskje er det for å markere en viss avstand til folket at samme hva du klikker deg inn på på deres offisielle hjemmeside, får du beskjeden: Access denied for user

Black Lives at the Golden Coast er et album hvor man omtrent kan sitte å peke ut direkte rockereferanser til enhver tid under gjennomlytting. Heldigvis blir det aldri så kjedelig at man føler behov for å være så kjedelig.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo