cover

Road to Ruin

Ramones

CD (1978) - Warner Bros. / Rhino / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poppunk / Punk / Rock'n'Roll

Spor:
I Just Want To Have Something To Do
I Wanted Everything
Don't Come Close
I Don't Want You
Needles & Pins
I'm Against It
I Wanna Be Sedated
Go Mental
Questioningly
She's the One
Bad Brain
It's a Long Way Back
I Want You Around
Rock 'n' Roll High School
Blietzkrieg Bop/ Teenage Lobotomy/ California Sun/ Pinhead/ She's the One
Come Back She Cried A.K.A. I Walk Out
Yea, Yea

Referanser:
The Clash
Television
The Sex Pistols
Green Day
Buzzcocks

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Gabba Gabba Goodbye

På sitt fjerde album begynte Ramones å bli slitne - men platen reddes av et par tyggishits.

Road to Ruin var Ramones fjerde album, og deres siste klassiske. Etter tre sterke plater i sekken; den selvtitulerte debuten, Rocket to Russia og Leave Home, hadde New York-bandet blitt toneangivende både innen den vitale NY-scenen og som ikoner for en generasjon av punkere med sin lærkledde tegneseriepopspeedpunk.

Road to Ruin gjør ikke store grep for å endre på en trygg formel, noe som avdekker en svakhet som etterhvert skulle bli bandets bane. I ettertid er det nok lettere å peke på slike utviklingstrekk, og det er forståelig at Road to Ruin står høyt blant fansen. Det er likevel ikke til å komme unna at tiden nok hadde passert Ramones allerede i 1978. De høres egentlig litt slitne ut, kanskje heller ikke så rart med sitt fjerde album på cirka to år.

Needles & Pins og særlig I Wanna Be Sedated er for alltid bevart som Ramones-klassikere, det samme er den noe glemte She's the One; barnslig poppunk, rett frem, 1-2-3 Ramones-style. Flere kutt er derimot mindre vellykkede, I Don't Want You, Go Mental og plagsomme Don't Come Close høres alle ut som et band som vandrer i blinde, og er i beste fall resirkulering av gammel vare. I'm Against It er småtøft forsøk på politisk satire, og Questioningly er en småsøt radiovennlig ballade, men de redder ikke inntrykket av at Road to Ruin er et resignert album.

Denne remastrede utgaven (2001) gir oss forøvrig fem bonusspor, i tillegg til en som vanlig forseggjort layout fra Warners arkiver, med både tekster, bilder og lyd av høy kvalitet. Det er alltid hyggelig med et gjenhør av hits som Blietzkrieg Bop, Rock 'n' Roll High School og Teenage Lobotomy, en påminnelse om at Ramones på sitt sprekeste er som The Beach Boys på kraftige uppers. Demoversjonene av Come Back She Cried... og Yea Yea har den samme driven, og bidrar til at smilet vender tilbake, og Road to Ruin 2001 har blitt en ganske så bra utgivelse.

Ensformige, ja vel. Men alle som har vært på konsert med bandet vet at det fortsatt holdt mål over tyve år senere, og Ramones var et band som hevet seg over verdens forandringer og stiler. Ikke verst bare det.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Twilight Singers - Dynamite Steps

(Sub Pop)

Oi, her har det skjedd ting! Neida. Egentlig ikke. Bare at Dulli & Co har laget nok et knallbra album.

Flere:

Aphex Twin - 26 Mixes For Cash
Drive-By Truckers - Brighter Than Creation's Dark