Genre:
Rock
Stiler:
Poppunk / Punk / Rock'n'Roll
Spor:
I Just Want To Have Something To Do
I Wanted Everything
Don't Come Close
I Don't Want You
Needles & Pins
I'm Against It
I Wanna Be Sedated
Go Mental
Questioningly
She's the One
Bad Brain
It's a Long Way Back
I Want You Around
Rock 'n' Roll High School
Blietzkrieg Bop/ Teenage Lobotomy/ California Sun/ Pinhead/ She's the One
Come Back She Cried A.K.A. I Walk Out
Yea, Yea
Referanser:
The Clash
Television
The Sex Pistols
Green Day
Buzzcocks
Gabba Gabba Goodbye
På sitt fjerde album begynte Ramones å bli slitne - men platen reddes av et par tyggishits.
Del på Facebook22.10.2001
Road to Ruin var Ramones fjerde album, og deres siste klassiske. Etter tre sterke plater i sekken; den selvtitulerte debuten, Rocket to Russia og Leave Home, hadde New York-bandet blitt toneangivende både innen den vitale NY-scenen og som ikoner for en generasjon av punkere med sin lærkledde tegneseriepopspeedpunk.
Road to Ruin gjør ikke store grep for å endre på en trygg formel, noe som avdekker en svakhet som etterhvert skulle bli bandets bane. I ettertid er det nok lettere å peke på slike utviklingstrekk, og det er forståelig at Road to Ruin står høyt blant fansen. Det er likevel ikke til å komme unna at tiden nok hadde passert Ramones allerede i 1978. De høres egentlig litt slitne ut, kanskje heller ikke så rart med sitt fjerde album på cirka to år.
Needles & Pins og særlig I Wanna Be Sedated er for alltid bevart som Ramones-klassikere, det samme er den noe glemte She's the One; barnslig poppunk, rett frem, 1-2-3 Ramones-style. Flere kutt er derimot mindre vellykkede, I Don't Want You, Go Mental og plagsomme Don't Come Close høres alle ut som et band som vandrer i blinde, og er i beste fall resirkulering av gammel vare. I'm Against It er småtøft forsøk på politisk satire, og Questioningly er en småsøt radiovennlig ballade, men de redder ikke inntrykket av at Road to Ruin er et resignert album.
Denne remastrede utgaven (2001) gir oss forøvrig fem bonusspor, i tillegg til en som vanlig forseggjort layout fra Warners arkiver, med både tekster, bilder og lyd av høy kvalitet. Det er alltid hyggelig med et gjenhør av hits som Blietzkrieg Bop, Rock 'n' Roll High School og Teenage Lobotomy, en påminnelse om at Ramones på sitt sprekeste er som The Beach Boys på kraftige uppers. Demoversjonene av Come Back She Cried... og Yea Yea har den samme driven, og bidrar til at smilet vender tilbake, og Road to Ruin 2001 har blitt en ganske så bra utgivelse.
Ensformige, ja vel. Men alle som har vært på konsert med bandet vet at det fortsatt holdt mål over tyve år senere, og Ramones var et band som hevet seg over verdens forandringer og stiler. Ikke verst bare det.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Jeg elskar The Ramones! Tusen takk for å ha denne site!