The Philadelphia Experiment

Uri Caine & Christian McBride & ?uestlove

CD (2001) - Ropeadope / Rykodisc

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Middle of the road

Eksperiment fra Philadelphia som forsøker å fusjonere soul, jazz og hip hop.

Av Carl Kristian Johansen

Del på Facebook01.03.2002

Dette er en trio med relativt forskjellige musikalske ståsteder; jazzpianist/keyboardist/komponist Uri Caine, bassist Christian McBride og trommeslager/beatprogrammør Ahmir Thompson fra hip hop/rap gruppa The Roots, har til felles at de kommer fra Philadelphia. Albumet består av originale låter og improvisasjoner samt noen coverlåter, og er et av mange eksperimenter som forsøker å blande forskjellige musikalske stilarter som jazz, soul og hip hop.

Denne løst sammensatte trioen er tidvis i stand til å gjøre et slikt samarbeid interessant. Rød tråd er den funky tromme/bass-kombinasjon som danner grunnlaget for mer eller mindre klassiske Herbie Hancock/Headhunters-inspirerte jazz/funk-improvisasjoner, der Caine spiller rollen til Hancock. Over drum'n'bass kombinasjonen får også inviterte musikere som blant andre gitarist Pat Martino og trompetist Joe Swana lov til å kose seg som solister, uten at det tar helt av som man gjerne ønsket.

Det er på tittelsporet dette fungerer best, med en heftig bass/trommebeat i forgrunnen, Caine svevende på en Hammond B-3 og Martino/Swana som alternerer med å fylle med sine tilbakelente og mykt melodiøse soloer i bakgrunnen. En flott sak.

Bandet tar også for seg Call For All Demons av Sun Ra og temaet fra filmen Trouble Man, skrevet av Marvin Gaye. Begge blir svært ufarliggjort i hendene på disse gutta, det samme gjelder Elton Johns Philadelphia Freedom. Den gir allikevel et kjærkomment avbrekk gjennom å bestå av Caine på piano og nok en gjest, Larry Gold, som arrangør og cellist. Hverken Gaye eller Elton John er særlig kontroversielle artister musikalsk sett, og de blir det heller ikke gjennom øynene Uri Caine.

Det er vanskelig å se forbi Hancock/Miles i slike crossover-sammenhenger som denne, og når McBride i tillegg på låta The Miles Hit flørter mer eller mindre hemningsløst med bassgangen til rytmeeksplosjonen Spanish Key fra Bitches Brew, får jeg mer lyst til å skifte plate enn å fortsette med et i overkant snilt eksperiment fra Philadelphia .

Potensialet som ligger i hip hop-relaterte beats blir heller ikke utnyttet. Det blir nesten ignorert, og blir utover på platen redusert til enkle diskofunklignende rytmer, til tross for at det er nettopp Ahmir Thompson som kunne tilført denne platen mest. Hans manglende evne til å sette sitt preg, eller deres felles begrensninger, er med på gjøre platen svært anonym.
Merkelig hvordan dette utgangspunktet kan ende opp så midt i veien som det til slutt gjør.

Min konklusjon er at disse gutta ikke har greid å få frem det beste i hverandre (med et par unntak), til tross for at de er respekterte musikere fra hver sine leire. Og da hjelper det heller ikke å komme fra en by med dype musikalske tradisjoner, så lenge det åpenbart er det eneste de har felles.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: