Genre:
Rock
Spor:
Nebula
Deprivation
Guilty, Am I
A Dying Sun in the Morning of Moonlight
Solicitude
Referanser:
Enslaved
Vulcana
Arcturus
Se også:
Winter Enclosure - Octavia Sperati (2005)
Edleste metal
Octavia er en sjelden perle blant metalband - det rene jentebandet leverer teatralsk metal med henrivende vokal.
Del på Facebook03.04.2003
Octavia er mest kjent som dama keiser Marcus Antonius dumpet til fordel for Kleopatra. Samtidig var hun søsteren til keiser Augustus, som stolt kalte henne "en perle blant kvinner". Nå, over 2000 år etter hennes død, har Octavia gjenoppstått - om ikke i bokstavelig forstand som et menneske i kjøtt og blod, så i hvert fall i form av et tungrockband fra Bergen. Og jammen er ikke orkesteret like bemerkelsesverdig som romerinnen de har lånt sitt navn fra - et metalband der alle de seks medlemmene er kvinner er alt annet enn dagligdags kost.
Fire sjettedeler av Octavia har lært å spille instrumentet sitt hos Aktive Kvinners Kultursenter (AKKS), ja, vokalist og frontfigur Silje Wergeland er sågar styreleder av foreningens bergensavdeling. Det betyr likevel ikke at man kun kan se jentegjengen i et feministisk "kvinner kan"-perspektiv for å ha glede av Guilty, sekstettens selvutgitte demo- og debutplate.
Fordi bandet ikke har noe plateselskap, er det fåfengt å raide platebutikkene på jakt etter et eksemplar av denne debuten. EPen må i stedet bestilles rett fra jentene selv via hjemmesiden deres. Selv setter de imidlertid slett ikke plateutgivelsen som høydepunktet i musikkarrieren - mest stolt er Octavia for å ha varmet opp for black metal-heltene i Enslaved. Det sier en god del om hvor våre nye venninner befinner seg musikalsk. Her er det undergrunnsmørke gitarriff, svevende synthtoner og metaltrøkk til tusen, skjønt sortmetall spiller de ikke. Til det går musikken for langsomt og flerfoldige desibel for lavt. Si heller doom i samme åndedrag som progmetal, og vi begynner å nærme oss.
Jo flere ganger jeg hører Guilty, jo mer minner Guilty meg om de eksperimentelle black metal'erne i Arcturus legendariske metalopera La Masquerade Infernale (1997) - og jo bedre liker jeg Octavia. Soundet er deilig teatralsk og melodramatisk, mye takket være Silje Wergelands storartede sang. I hennes røst alene ligger magien som hever bandet opp over den gemene hopen av håpefulle - men akk så uinteressante - ukjente metalband. Hun startet som vokalist i Vulcana (et slags metalens all star-band bestående av folk fra Borknagar, Enslaved, Gorgoroth og Cult of Catharsis), men først nå får hun virkelig vist hva hun er god for. Silje har nemlig en helt særegen syngestil - med sin lyse, vibrerende stemme gir hun ganske enkelt Octavia en egen musikalsk identitet. Hvem hun minner om? Tja, Anneli Drecker som metalsangerinne, kanskje.
Aller best funker samspillet mellom Silje og hennes medmusikanter på Nebula, der vakker vokal blander seg med dramatisk basspill og tøff tromming i nærmest perfekt harmoni. Ellers har jeg en svakhet for EPens knapt to minutter lange avslutningsspor Solicitude, en teatralsk pianoballade om tankene de etterlatte sitter igjen med når en kjær venn begår selvmord. Vakrere (og svulstigere) får du det knapt.
Så jeg sier som bror Augustus: Octavia er en perle blant metalband.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp