cover

Word Riot

This Sect

CD-EP (2005)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Indierock / Post-punk

Spor:
Every Word a Riot
Go-go Knife Late Nite Show
I've Got a Tumour and It's Got a Name
The Kid's Gone Supernova
Tiny Cities With Bigger Wounds
Rock

Referanser:
Hell On Wheels
The Mormones
Pivot
At the Drive-In

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Dogmatisk sekt

Sekten forsøker å skille seg fra hovedkirken. Men er budskapet radikalt nok til å skaffe oppslutning?

Sekten oppstår som oftest som følge av et skisma med hovedretningen - moderkirken har blitt for liberal, for vag, for generell, for blek for the selected few, som velger å forme sin egen organisasjon, viet de som Virkelig Tror Og Vil Leve Deretter. Presseskrivet som ligger ved Word Riot EP - debuten til Oslobaserte This Sect - oser av selvsikker overbevisning og pågangsmot, og så langt fyller bandet kriteriene for sektens vanligste premisser; rocken er simpelthen blitt for tjukk og sedat og tannlaus, noe Klark, Ösztek, Tomak, Arek og Gorak fra This Sect har tenkt å gjøre noe med. Skuffelsen blir derfor stor når låt nr 1, Every Word a Riot, viser seg å være en Hammondorgel-drevet moped som forsøker å hamle opp med Rockens Store Motorsykkel.

This Sect spiller en nokså ordinær poprock, med en overraskende energisk vokalist, som høres ut som han har mye mer lyst til å synge crustpunk på UFFA enn blek indiepop på Stovner Rockefabrikk, hvor EP-en er spilt inn. Tekstmaterialet er unektelig så sint som man kan ønske fra den "schizofrene", men "velsmurte" rockemaskinen This Sect gir seg ut for å være – utgivelsens tredje spor heter intet mindre enn I've Got a Tumour and It's Got a Name, hvor det meddeles at:

Nature can sure be dazzling
Like a cockroach you never failed to keep up
How could someone so obviously blank always land on their feet
Darwinism never really applied to you

Som den observante leser merker seg er dette et vers med en noe ujevn høyremarg, noe som også får innvirkning for fremføringen av sangen; det blir ofte litt for mange ord å løpe gjennom for hver takt, og det høres ikke så veldig bra ut. Denne sangen er umiskjennelig emo, og vekker minner om At the Drive-In sine litt kjedeligere sanger.

Word Riot er velprodusert, og bandet er både samspilte og relativt gode musikere, vokalen er faktisk tidvis svært bra, om enn litt vel energisk i forhold til musikken. På platens kanskje beste spor, The Kid's Gone Supernova, møter vi This Sect på sitt beste, hvor vi får koring, driv, gaul og Hammond i en til tider fin-fin miks. Word Riot EP vil nok ikke føre til opptøyer i gatene, i oppslutning om den nyeste sektens strenge, likandes budskap, snarere til følelsen av litt mer apatisk tresmak i enden etter nok en litt døll gudstjeneste i folkekirken, med en klunk lunken Nescafé etter prekenen.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Paul Weller - Catch-Flame: Live at The Alexandra Palace

(V2)

Ein maktdemonstrasjon frå første til siste tone. Det er sjeldan livealbum leverer så godt som dette gjer. Ein moderne klassiker.

Flere:

Diverse artister - Østfoldminner
Tanakh - Dieu Deuil