cover

Club Zebra

Ulf Lundell

2 x CD (2002) - EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana

Spor:
Intro
Fem minuter
Dicks spitfire
Den stora bilden
Vackre Anita
Senare år
Orkney
Fria fåglar i ett fritt land
Levande igen
Fyra hjul som rullar
Kvar där för gott
Odessa
Hon
Öppet hela natten
Farligt, farligt, härligt härligt
Transropa express


Venus & Jupiter
På den andra sidan
Röd klänning
S:t Monica
Gå ut och var glad
Coco
Älska med främlingen
Ett underbart ekko
Jag har jobbat för hårt
Vi som är kvar
Club Zebra

Referanser:
Bruce Springsteen

Vis flere data

Se også:
Högtryck - Ulf Lundell (2005)
På andra sidan drömmarna - Ulf Lundell (1997)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Et vidunderlig ekko

Laget halvveis til havet, mens han venter på at vreden i blodet skal ebbe ut.

Dette er ikke Bruce Springsteen i 1975, 1978 og 1980.

Det høres bare slik ut.

"Club Zebra" er et vidunderlig ekko. Her er gitarene fra "Prove it all night", orgelet fra "Something in the night", trommene fra "Badlands", munnspillet fra "The promised land", saksofonen fra "Jungleland" og pianoet fra "New York City serenade". Hele albumet er som en grandios gjettekonkurranse.

Hvilken sang har Ulf Lundell tatt utgangspunkt i her?
Hva med denne?
Eller denne?

"Den stora bilden" pumper avgårde som "Two hearts", mens refrenget ruller ned det samme vinduet som "Thunder road". "Ôppet hela natten" er like lys og glad som "Light of day". "Kvar där för gott" minner om "Janey don't you lose heart".

Og slik fortsetter det.

Ulf Lundell har bestandig hatt mye av Bruce Springsteen i seg. Likevel har han alltid vært Ulf Lundell, og på "Club Zebra" er han mer Ulf Lundell enn noen gang. Jeg har ikke det minste problem med at han stjeler litt her og der. Svensken har mange ganger innrømmet forholdet. Han unnskylder seg med at han refererer til amerikansk folkemusikk. Det er en god måte å se det på. Dessuten drikker Ulf Lundell av en av de rikeste og friskeste kildene på jord. Jeg forstår ham godt.

The E Street Band ligner ikke seg selv på "The rising", Springsteens nye plate. Pianoet til Roy Bittan er nesten fraværende. Orgelet til Danny Federici er knapt til å kjenne igjen. Derfor er det betryggende å høre Jan Bark, David Nyström, Jens Back og Marcus Olsson. Hjelperne til Ulf Lundell kunne lett ha skiftet plass med The E Street Band. Selv Bruce Springsteen ville ikke ha merket forskjell.

Ulf Lundell prøver alltid å vise oss "Den stora bilden". På "Club Zebra" tar han oss med i "Dicks spitfire" og "Transropa Express". Ferden går som vanlig til den andre sida av drømmene. Musikken er levende og varm. Den har tatt på seg sin vakreste kjole i kveld. Nå spretter knappene opp, én etter én. Ulf Lundell lager sanger som gjør at det føles godt å leve. Han skriver låter som gjør deg vakker og stolt hele vinteren.

"Steve Earle sjunger "In my dreams"
men det är inte så det blev.
Sjunk inte, sjunk inte ner
gå ut och var glad.
Du är vad du för, du är dina val,
dina handlingar.
Stäng av tv:n nu, lämna ditt rum,
gå ut och var glad!"


Ulf Lundell er nesten alltid best når han tar seg god tid, lar sangene flyte avgårde, før han sprenger demningen og lar melodiene fosse over oss. De flotteste låtene hans gir en helt egen rus. Ulf Lundell kan få svensk til å høres ut som det vakreste språket i verden.

Han har fire hjul som ruller og et hjerte som slår.
Dobbeltslag.

Club Zebra er en plate han har laget i sine seinere år, halvveis til havet, mens han venter på at vreden i blodet skal ebbe ut. Albumet har mye til felles med "The river", Bruce Springsteen ujevne dobbeltplate fra 1980. Begge er en oppsummering, en feiring, av alt som er stort og viktig i livet.

Egentlig koker det ned til disse fire linjene:

"Du behöver nån att älska
du behöver några vänner
du behöver nån att leva för
du behöver nåt att tro på"


"The river" burde strengt tatt ha vært en enkeltplate. Dessverre inneholder også "Club Zebra" litt for mye fyllstoff. Ulf Lundell kunne med fordel ha droppet lettvektere som "S:t Monica", "Ôppet hela natten" og "Farligt, farligt, härligt, härligt".

Hadde "Club Zebra" sett slik ut, ville den vært en av årets aller sterkeste utgivelser:

1. Intro
2. Den store bilden
3. Senare år
4. Orkney
5. Levande igjen
6. Kvar där för gott
7. Transropa Express
8. Venus & Jupiter
9. Gå ut och var glad
10. Coco
11. Âlska med främlingen
12. Ett underbart ekko
13. Vi som är kvar
14. Club Zebra

For en plate det hadde vært, tvers gjennom briljant, moden og majestetisk, med "Gå ut och var glad", "Vi som är kvar" og det drøyt 14 minutter lange tittelkuttet som de virkelig store, befriende, berusende høydepunktene!

Men egentlig er det greit at "Club Zebra" ble slik den ble.

Ulf Lundell handler mye om det som kunne ha vært.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


El Guincho - Alegranza!

(XL)

Alegranza har overlevd et år med hype, og er utvilsomt en av årets beste plater.

Flere:

Belle & Sebastian - Push Barman to Open Old Wounds
Thule - Liquid (Rock and Roll Dream)