cover

Making Marks

mylittlepony

CD (2011) - Spoon Train Audio / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Indierock / Twee-pop

Spor:
A Miracle
Capital Of Norway
Fragments Of An Island
Breakup With Myself
I Do Remember
The Grass That's Still Wet
I Volunteer
Hard To Be Good
Stories About Love
1943

Referanser:
Monzano
The Little Hands of Asphalt
Belle & Sebastian

Vis flere data

Se også:
Think Too Much - mylittlepony (2008)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Blir det for trygt blir det kjedelig

Varmt, koselig, og litt for trygt en stund, men det er lys i enden av tunnellen. Eller plata, om du vil.

mylittleponys andre plate har vært en av de mest etterlengtede platene på ganske lenge her i heimen. Debuten fra 2008 var en av mine favoritter fra det året, og jeg har venta på oppfølgeren en god stund allerede.

Venting er ikke helt min greie. Blir så skeptisk av det.

For hva er vel kjipere enn å vente på ei plate, bygge opp forventningene over lang tid, og glede seg hver gang man hører snakk om at "nå er den snart ferdig", og så lever ikke det ferdige produktet opp til alle forventningene. Veldig lite.

Derfor pleier jeg å prøve å unngå å bygge opp forventninger, og heller bygge dem ned. Overbevise meg selv om at dette umulig kan bli bra. Ihvertfall ikke like bra som sist. Egentlig er et nok best å bare glemme hele greia, og gi blaffen i plata når den kommer ut.

Jeg trenger kanskje ikke si at den planen nesten aldri fungerer. Jeg blir alltid like skjelven i henda når jeg får ei ny plate fra et band jeg liker i henda, og jeg holder god fart hjem til platespilleren for å sette på.

Making Marks starter akkurat slik du regner med den skal starte. Det er varme ullgensere, komfortable sko, og store tekopper. Melodien er bra og refrenget enda bedre. Alt er som det skal være, med andre ord.

Eller er det egentlig det? Etter den sterke åpningslåta er det nesten som om det er litt tomt. Melodiene er ikke gode nok, og da blir plutselig den ultrasnille innpakningen ganske kjedelig.

Det hele bedrer seg ganske drastisk mot slutten av plata. Hard To Be Good viser bandet fra en annen, mer energisk side, og det kler dem godt. Derfra og ut er plutselig mylittlepony et popband som ikke bare er ute etter å være snille, koselige, komfortable og trygge. De er fortsatt ikke beintøffe, bredbeinte rockere akkurat, men det ville vært helt feil for dem. De viser en forandring som ikke er stor, men akkurat nok til at jeg fortsatt er interessert.

At platas beste låter også er gjemt bort helt mot slutten av plata bidrar såklart også til at jeg blir mer ivrig etterhvert. Den avsluttende trioen holder høy klasse.

En ørliten bevegelse bort fra formelen de har holdt seg til på ei og ei halv plate, og mer skulle det ikke til. Nå er jeg spent på neste plate, og kommer til å være spent som en liten unge på hva den har å by på.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Pains of Being Pure at Heart - Belong

(Slumberland)

Det regner tårer fra himmelen og knuste hjerter og brutte løfter åpenbarer seg på dette lekre andrealbumet fra The Pains Of Being Pure At Heart.

Flere:

Diverse artister - Fille-vern - gamle og nye mestere i norsk munnharpetradisjon
The Fiery Furnaces - Gallowsbird's Bark