cover

Secret Rhythms 2

Burnt Friedman & Jaki Liebezeit

CD (2006) - Nonplace / Dotshop.se

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Ambient / Dub / Post-rock / Cocktail / Lounge

Spor:
Sikkerhed
The Sticks
The Librarian
Mikrokasper
Niedrige Decken
Broken Wind Repair Kit
Fearer
Caracoles

Referanser:
Can
David Sylvian
Flanger
Squarepusher
Tortoise

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Drøvelens hemmelige rytmer (høres særlig hvis noen sovner)

Slappe av? Kule ned? Liebezeit og Friedmann bruker ferien sin til å lete etter hemmelige rytmer.

Siden 2001 har Cans umiskjennelige rytme-shaman Jaki Liebezeit samarbeidet med keyboard-og-vibrafon groove-maker Bernd "Burnt" Friedmann, siden 1990 kjent i forskjellige forkledninger som Drome, Some More Crime, Flanger og Non Place Urban Field, i blant med kontaktpunkter til miljøet rundt Pete Namlooks Fax-etikett. I Secret Rhythms-prosjektet pares dermed to forskjellige generasjoner av Køln-områdets ypperste innovatører i en løssluppen latin-jazz-jam-gangbang sammen med andre medvirkende, danske "Gringo Starr" Morten Grønvad må her spesielt fremheves.

Liebezeits utforskning av rytmer i Can er så veldokumentert at du kan lese om det utallige andre steder. Friedmann har i lignende ånd oppholdt seg i lange perioder i Chile og Argentina og markert seg med latin-jazz-pregede Con Ritmo (2000). Eldre prosjekter hadde ofte sterke innslag av glitch og elektronica, men i senere år har Friedmann altså prioritert å jobbe med mer organisk musikk (uten helt å glemme sin fortid).

Det første samarbeidet dem i mellom utkom i 2002 på Friedmanns egen etikett Nonplace. Innholdet var ikke latin-jazz i tradisjonell forstand, men avdempede små konkurranser i hvem som lengst klarte å la være å spille i 4/4-takt og samtidig å holde på konsentrasjonen din.

Secrets Rhythms 2 er et returoppgjør med flere medvirkende for å gjøre konkurransen litt mer spennende, blant annet synger David Sylvian på The Librarian (singelvalget og det eneste sporet her med sang).

Liebezeits distingverte stil kan selvfølgelig høres fra første til siste sekund og burde i seg selv være tilstrekkelig grunn til å sjekke ut plata for Can-fans (Fan-cans?). Friedmann virker mest opptatt av å utforske Lee Perrys epokegjørende dub-teknikk i et nu-jazz lounge room okkupert av Tortoise og Steven O'Rourke. Dette danner et pussig kontrasterende vrengebilde av Mouse on Mars electronica-dub fra midten av 1990-tallet (kontrasten ligger i vektingen av organisk kontra elektronisk). Klarinett, vibrafon, idiofon (ståltrommer) og gitarer bidrar supplerende i lydbildet. Det plukkes litt i musikalske reiseinntrykk fra Brasil, Argentina, Cuba, Spania, Nord-Afrika og Tyrkia og global funk.

Noen spor er nesten plagsomt lange og melodiske elementer har en tendens til å gjentas noen ganger for mye, om det ikke er nettopp hypnosen du søker. David Sylvians gjesteopptreden er kompetent, men fører tankene sterkt tilbake til 40-talls vokal-jazz à la Billie Holiday, noe som jeg opplever bryter med platas øvrige innhold.

Mest av alt føles det som om Liebezeit og Friedmann har laget et ferieprodukt for de med påbud om å senke blodtrykket. Det er en del å glede seg over her, men du starter å tenke over andre ting så fort ferien er over igjen. Hadde det mest døsige kvarteret blitt klippet vekk, ville karakteren blitt satt opp til 5.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Two Gallants - What the Toll Tells

(Saddle Creek)

Lyden av det tidlege Amerika. Snasen folkrock og slepne mordarballader fra San Franciscos Two Gallants.

Flere:

Ought - More Than Any Other Day
Fuku - I bakvendtland - Fuku synger Alf Prøysen