Genre:
Blues
Spor:
Me and my Babe
Labor of Love
Red Hot
It Only Hurts Me When I Cry
Just For Me and You
I Guess I'm Tired
I Hope she Know
Get Your Dirty Hands Off My Babe
Make a Better World
I Want Let You In
Dwight Yoakam
Referanser:
Gary Moore
Se også:
Squeezeboxing - J.T. Lauritsen & The Buckshot Hunters (2007)
![]()
Bensinstasjon Blues
En plate som kun burde ha distribusjon til venner og bekjente. 19.90 på Shell i neste uke?
Del på Facebook27.06.2001
Av og til er det trist å være plateanmelder. Dette er en slik anledning: Ta et typisk "spelle på lokkale" bluesrockdanseband med bleikfeite, skallete 40-åringer, la dem boltre seg i studio og gi det ut med et stort plateselskap i ryggen. Trist...
Raseriutløp følger ...Det er fortærende når man vet hva som finnes av spennende band uten platekontrakter, at de store plateselskapene gir ut slik bensinstasjon-musikk. J.T. og gutta kan sikkert selge noen plater rundt omkring på alle Shell og Statoil-stasjonene i Norge – bl.a er det sikkert en hel haug med Big Brother-idioter som synes dette er "festlig" musikk. Hmmmpfff! Aaaaaargggggh!
Ok, måtte bare få det ut ... så litt seriøs igjen. Make a Better World er tradisjonell (norsk) bluesrock, med rimelig greie musikere, bortsett fra sedvanlig dårlig norsk bluesvokal. Den positive overraskelsen er at platen faktisk er velprodusert (av bassist Atle Rakvåg). Når i tillegg J.T. Lauritsen faktisk kan dra en brukbar zydeco på trekkspillet så skulle man nesten tro at resultatet kunne bli helt ordinært i det minste. Dengang ei. Låtene er kjedelige, tekstene patetiske (Get your dirty hands off my babe, og noe som forhåpentligvis er en skriveleif på coveret "I want let you in" ???), og selv om musikerne sikkert hadde det kjempegøy blir det ikke annet enn en plate som kun burde ha distribusjon til venner og bekjente. Samt selges på konsert på samfunnshuset - til hjemmembrentberusede trailersjåfører som ikke har vasket hånden siden de fikk hilse på Bjarne Brøndbo for tre måneder siden ...
Hva Robert Cray og Dwight Yoakam hadde sagt hvis de hadde hørt cover-versjonen av låtene sine skal være usagt, men for å oppsummere hva jeg synes, er det passende å bruke en av sangene på platen: It Only Hurts When I Cry.
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp



Nok et dårlig band som selger masse plater pga. av TV-reklame. Man må jo begynne å lure på om det sitter noen (med et djevelsk flir om munnen) og pønsker ut at det skal bare reklameres for dårlige og utdaterte artister. Gjerne med nyutgaver av samleplater som man kan kjøpe til tre for hundre kroner. Man må jo lure på om vi er en nasjon av tonedøve! Og "for the record" hvit bluesrock suger!!!!
Er heilt ueinig med anmeldaren. JT har revitalisert blues i Noreg med denne milepælen av ein cd. Det er berre synd at det etter all sansynlegheit ikkje ansjåast som kult å like blues blandt anmeldarar. Dette er musikk av meget høg kvalitet.
hei dere som leser
her kommer forsvarstale fra egen herre.
DET ER HELT TYDELIG AT HERR Sturla Rognes IKKE LIKER BLUES, OG DERFOR BURDE MAN SOM ANMELDER HELLER GI FRA SEG EN PLATE NÅR MAN IKKE HAR PEILING,OG HELLER LA FOLK SOM HAR PEILING ANMELDE EN SLIK CD. VI ØNSKER Å Å GLEDE FOLK MED VÅR MUSIKK OG IKKE IRRITERE EN LITE KUNSSKAPSRIK JOURNALIST SOM TROR OG IKKE HAR SATT SIN FOT INNAFOR EN NORSK BLUES KLUBB. DU HAR HELT KLART PROVOSERT MEG MED DINE KOMENTARER STURLA.EN ANNEN TING JEG HAR STÅTT FOR UTGIVELSEN SELV OG HAR INGEN STORE PLATESELSKAP I RYGGEN. DET ER FORSKJELL PÅ DISTRUBISJON OG PLATEKONTRAKT. DU ER Å BLIR EN AMATØR !
OG TIL DEG BARRY, JEG FIKK HJELP AV EN KOMPIS TIL Å BETALE DEN TV REKLAMEN SOM DESVERRE BLE ØDELAGT AV TV NORGE UNDER PRODUKSJON. VI HAR REKLAMERT FOR DETTE. MEN HVORDAN KAN DU VITE AT JEG HAR SOLGT MASSE SKIVER? MED 200.000 SATSET AV EGEN LOMME
OG MED SNAUT 2000 SOLGTE EX SÅ KAN DU VEL IKKE KALLE DET ET PLUSS FORETAK MED SMIL OM MUNNEN????
SKJERP DERE FOLK SKAFF FAKTA FØR DERE KOMMER MED KOMENTARER SOM IKKE HAR NOE MED SANNHETEN Å GJØRE.
TIL DEG SIGVE KLOPPEN, TAKK TIL EN FINT INNLEGG SOM VARMET GODT.
MVH
J.T.LAURITSEN
Hei, J.T!
Takk for at du korrigerer meg. Basert på coveret og presseskrivet, fikk jeg det inntrykk at det var en Universal utgivelse og ikke bare distribusjon. Når det ikke er korrekt så blir mitt raserianfall i første del av anmeldelsen feilaktig. Dog stårjeg for tanken om at det finnes masse spennede musikk som ikke får utgivelse, mens man isteden bruker for store budsjetter på en del andre utgivelser, og da mener jeg ikke at man ikke skal gi ut dancemusikk og annen lett kommersiell musikk, men man kan kanskje ta litt av budsjettene fra de prosjektene og bruke på å gi andre band/musikere sjansen. Når det gjelder din kunnskap om at jeg er lite kunnskapsrik og ikke har satt min fot innenfor en bluesklubb, så er du i din fulle rett til å svare med samme mynt som jeg gjorde i anmeldelsen. Kunnskapsrik eller ikke er ikke opp til meg å avgjøre, men jeg liker blues og har vært innom opptil flere bluesklubber og til og med festivaler :) . Så jeg beklager at jeg ikke sjekket fakta rundt distribusjon, og også den brå tonen i første del av anmeldelsen (den ble i høy grad påvirket av min faktafeil om innspillingen), men jeg står for karakteren og den rent musikalske delen av anmeldelsen. Både de positive delene (produksjonen og din trekkspill-traktering) og de negative delene med tekstene, vokalen, melodiene etc. Men, J.T. selv om jeg slakter utgivelsen din betyr det ikke at jeg slakter deg som musiker eller som konsertartist. De musikalske kommentarene er kun rettet til denne platen. Og jeg tror du og the B.Hunters kan lage mye bedre musikk enn dette i fremtiden. Du burde kanskje hente inn en ny vokalist, samt jobbe mer med tekst og musikk. Ellers får dere fortsette å øve og spille konserter så blir det sikkert veldig mye bedre neste gang. Lykke til!
Ok, jeg legger meg flat for dine ytringer, men trodde faktisk ikke du hadde blues interesse ut i fra de ordene du har brukt -
men for all del anmeldelsen og din karakter er subjektiv og det er det eneste bra med anmeldelsen.
Ut i fra ca 25-30 anmeldelser vi har mottatt med i snitt terning 5 så er det ikke rart jeg må spørre om du vet hva du egentlig anmelder.
Ok Sturla, lykke til med ditt og ta en tur innom Muddy Waters den 30.nov
da kan du anmelde vår konsert eller hva du vil kalle det.
mvh
jt
Iblant kan man lure på om ytringsfrihet er bra for menneskeheten. Men i dette lille landet, ofte kalt "potitt-land", kan man vel ikke regne med å finne mange bra, sakkyndige og saklige journalister/ anmeldere. Jeg sikter selvfølgelig til Sturla Rognes' sin usmaklige harselering av den seneste Buckshot-CD:n.
Men det er hverken første eller siste gang vi leser en artikkel skrevet av en slik novis, selvutnevnt besserwisser,
som helt åpenbart ikke vet hva han driver med.
Jeg synes det skulle vært løyve for å få lov til å skrive anmeldelser. Et slags førerkort som viser at anmelderen i det hele tatt har noen referenser og historikk inne om det han/hun skriver om.
Litt om undertegnede: Jeg vil påberope meg en viss grad av kunnskap vedr. emnet musikk. Jeg har turnert skandinavia rundt med bl.a. "The Real Thing" de seneste ti årene. Vi har gitt ut seks plater, på den siste medvirker Kringkastingsorkesteret. Jeg har med min trio "Organ Unit" gitt ut to plater, og spiller også på mange andre plateutgivelser.
Dette forteller jeg fordi at; Hvis Buckshot Hunters var NOE i den retningen som denne "kritikeren" påstår, hadde jeg aldri gjort en gig med dem. "Buckshot Hunters" er et hardt arbeidende band, og J.T. er en meget seriøs og driftig leder for dette.
At Sturla Rognes, hvem HAN nå er,
synes at jeg og de andre som spiller der, er "greie" musikere, får stå for ham.
Hvis det er noen stave-feil her som irriterer noen, skyldes det at jeg er svensk.
Vennlig hilsen,
Palle "groove" Wagnberg.
Som musikkskribent og musiker er jeg helt uenig i Sturla Rognes usakelige og tidvis gymnasiale anmeldelse av J.T. Lauritzens siste blues-plate. Hvis Sturla - hvem er du? - hadde fulgt med litt på hva som skjer på den norske blues-scenen, og hørt litt bedre etter på plata, så hadde du hørt et band med identitet, stilsikkerhet, trøkk og musikere som kan spille på instrumentene sine. Dette er milevis fra Sputnik og annen bensinstasjon-musikk!
Det med at tekstene er patetiske er et definisjonsspørsmål. Slike "lettere" tekster gjelder vel innen de fleste amerikanske sjangre - blues, soul, funk, jazz... "I feel good!" Dette er underholdning mann, ikke Kafka...
Jeg har både hørt platen og hørt bandet live og tar avstand fra dine eplekjekke uttalelser.
Du begår også en feil når du legger vekt på musikernes utseende og alder. Dette er da helt uvesentlig for musikken!
Sturla, jeg har tre spørsmål: Hvor pen er du? Har du spilt inn plate? Hva slags musikk liker du?
Svarer på de tre siste kommentarene her:
J.T.: Som jeg sa i tekstmelding til deg i går så beklager jeg tonen og faktafeilene i anmeldelsen. Jeg klarte å blande inn mitt sinne omkring en del av plateselskapspolitikken i Norge inn i din plates anmeldelse, og dermed ble det mye usaklig "gymnasiast" prat og feilrettet sinne som ikke hadde noe der å gjøre. Det er hardt å kontrollere seg når man er sint ung mann. :) Lykke til på Muddy Waters, det blir sikkert en kjempekonsert!
Palle "groove" Wagnberg:
Du sier at "Buckshot Hunters" er et hardt arbeidende band, og J.T. er en meget seriøs og driftig leder for dette." Dette har jeg aldri betvilt, anmeldelsen (de deler av den som faktisk dreier seg om platen) dreier seg kun om plateutgivelsen og ikke om andre ting. Jeg hadde sikkert storkoset meg på konsert med dere.
Når det gjelder kommentaren min om "greie" musikere så må jeg legge til at i min språkdrakt betyr det at du vet hva du holder på med, mao. en god musiker, men ikke et musikalsk geni.
Torstein Ellingsen:
Som sagt så beklager jeg tonen i anmeldelsen som ble drevet av et "sinna-anfall" som ikke hadde noe med anmeldelsen å gjøre. Og ja det er helt klart at jeg var "eplekjekk" og det er hyggelig at du liker og støtter J.T.
Utseende og alder ble ikke lagt vekt på det var bare en "eplekjekk" kommentar som ikke skulle vært med. Og når det er sagt, så må jeg legge til at jeg ikke sier at bandmedlemmene ikke er pene. De ser ut som kjekke karer. Og jeg er helt enig: musikernes utseende og alder er uvesentlig for musikken! Dine tre spørsmål: Ikke veldig pen (de fleste i bandet ville nok slått meg i en Mr-konkurranse, nei, jeg liker veldig mye forskjellig (alt fra opera, klassisk, blues, jazz, reggae, pop, rock, electronica, metal osv.).
Til alle tre:
Som sagt flere ganger så beklager jeg den ufine, eplekjekke og gymnasiale tonen, samt faktafeilene.
Når det gjelder selve karaktersettingen og bedømmingen så står jeg for den. Det blir et spørsmål om hva man bruker som målestokk. hvis jeg skulle ha brukt den norske bluesscenen som målestokk ville jeg ha landet på karakter 4. Nå sier jo det imidlertid at jeg i motsetning til Herr Ellingsen ikke er veldig imponert over standarden på norske bluesband på plate (med enkelte unntak, bla. Reidar Larsen og Bjørn berge). Derimot er norske bluesband ofte veldig bra live, med stor spilleglede og flinke musikere. Problemet er at de som oftest ikke klarer å ta med seg det i studio.
Hvis det er noen trøst så har jeg brukt en internasjonal målestokk, dvs. at platen er vurdert opp mot standarden satt av artister som Hound Dog Taylor, Elmore James, Robert Johnson, B.B. King, Muddy Waters, John Lee Hooker, Sonny Terry, Sonny Boy Williamson osv. Og i følge min vurdering fortjener ikke platen mer i det selskapet.
Her åpner jeg for en diskusjon hvorvidt en plate bør anmeldes med enkelte bakgrunnskriterier (i dette tilfellet at det er en norsk, egenprodusert, egenfinasiert utgivelse) - eller om man skal anmelde hver plate ut i fra innholdet og sett opp mot enhver annen artist uansett budsjett etc.
Til sist vil jeg bare si at jeg håper at min ufine slakt ikke gjør at J.T. og bandet blir mindre motiverte, men at dere står enda hardere på. Slik at ved neste plateutgivelse får jeg en ny favorittplate i samlingen min. :)
Ok ,Sturla. Nå kom det flere på banen enn jeg ventet, og det synes jeg er hyggelig. Vil avslutte med å si at neste gang så burde du bruke referanser
som f.eks. Love Dogs, Zven Setterberg, Kim Wilson, T-Birds, Lucky Peterson, Dr.John, Ray Charles, Jonny Hoy, m.fl.
som har noe til felles med vår blues å gjøre. Husk blues er et stort område. I dag 2001 så er det ikke bare svart blues fra delta som blir regnet som blues musikk nr.1. Ta en titt i American Blues Revue, så skaffer du deg mer oversikt.Ta også en titt i norske Blues News som omtaler mye av norsk blues samt dagens amerikanske blues miljø.
mvh
jt
Jeg har nå lest gjennom denne "debatten" og kommet frem til at du , Sturla, har gått tilbake på de fleste av dine bombastiske uttalelser...kanskje du skal sjekke dagsformen litt nøyere før du anmelder en skive neste gang...Kanskje du i tillegg til dine terningkast skulle ha et dagsformbarometer slik at leseren kan vite hvor stor saltklypen skal være.
PS: Hyggelig at du synes produksjonen er bra, men du burde vite at det er vanskelig å få til et velprodusert resultat hvis hverken musikere, låter eller vokal holder et visst nivå.....
Å skrive anmeldelser bør innebære en hårfin balansegang mellom subjektivitet og saklighet. Man må være subjektiv nok til å få frem sin egen, personlige mening, og samtidig saklig nok til ikke å falle for fristelsen til å bli ufin. Anmeldelsen av denne platen makter på ingen måte å overholde et slikt tentativt prinsipp.
Dette er imidlertid ikke noe anmelderen er alene om i norsk presse. Vi ser dessverre stadig vekk eksempler på anmeldere som vil leke smakspoliti, som ønsker å opphøye seg selv til en slags gurustatus, som ser ned på andres preferanser. Slikt er heldigvis ofte nokså lett gjennomskuelig, og faller som regel på sin egen urimelighet. Især når det viser seg at anmelder har mildt sagt sviktende kunnskaper om det han har satt seg til dommer over. Det bør kunne forventes at skribenter til en viss grad evner å sette seg inn i det de skriver om - hvorfor skal vi ellers gidde å lese det en gjeng dilletanter skriver?
På den annen side må det jo være lov å anmelde en plate selv om man ikke liker den, så lenge sakligheten er på plass! Hvis ikke ble jo alle anmeldelser positive, og det ville ingen av oss være tjent med.
Det er ikke ofte man får se en anmelder spise sine egne ord på denne måten i anmeldernorge, eller internasjonalt for den saks skyld. Særlig sånn som anmeldertrenden har blitt de siste åra (les: petre, natt&dag, godkveldnorge etc). Jeg mener: Skal du slakte en plate, så skal du være jævlig klar over hva du sier! Det samme gjelder forsåvidt når du slenger rundt deg med toppkarakterer...Man får ikke lov til å gjøre narr av kjendiser på et useriøst program som ÅpenPost, men hvis man utgir seg for å være proff, kan man slenge så mye dritt man vil og få kred for det.(u c d point? ;-)
"Hello music-lovers"-for å bruke et gammelt svensk utsagn!
Har med stor glede lyttet til "Make a Better World" og syntes det var en særdeles fin opplevelse med fantastisk variert musikk! Særlig falt jeg i første omgang for "Buenos Nochas" - nyydelig melodi og framførelse!
Leser etterpå føljtongen på denne sida med en, etter min mening håpløs slakt av en kritikk som deretter modereres av anmelder til ett null. Ser jo at de fleste er helt uenig med Rognes hvem nå det er. Dere burde vel alle lese et essay som er skrevet av Thomas A Vaags som kan finnes på www.betweenlines.net/objektiv.htm! Den fant jeg etter at jeg fant Bryan Ferry's "Mamouna" på billigsalg hos Platekompaniet. Ved første spilling syntes jeg dette var en stor skuffelse i forhold til andre utgivelser av Bryen Ferry/ Roxy Music. Det er jo fremragende saker, stort sett. Flere musikkanmeldere har gitt "Mamouna" topp terningkast - hva nå enn det måtte bety!!! Jeg er nesten "alt-etende" når det gjelder musikk og har lyttet til musikk i over 40 år. Liker ikke at musikk havner i én bås. Nesten all musikk har noe bra i seg. Noe er bare litt tyngre å fordøye. Min erfaring har vist at det som ikke faller helt i smak ved første lytting legges bort og "glemmes" en stund. Det er nesten garantert at ved neste lytting har antagelig underbevistheten hos de fleste av oss jobbet på egenhånd, og du vil sansynligvis få en helt annen opplevelse av musikken. Det skjedde som ventet for meg ved annen avspilling av "Mamouna". Det vil også helt sikkert skje neste gang jeg setter på "Make a Better World" at jeg finner andre ting som jeg ikke hørte forrige gang jeg spilte den. Jeg vil også tillate meg å minne Arnfinn om vår helt forskjellig oppfatning av "Coutry-musikk" på 70-tallet. Kort tid etter at du ble en framragende gitarspiller, spilte du jo nettopp den musikken jeg likte best på den tiden! Nå har du jo etterhvert dreid mer over i Cajoon /Rockabilly / Blues /Twang eller hva nå alt "boxoliseres" som. Poenget er i allefall at du og alle de andre musikerne i Buckshot Hunters gjør en utmerket jobb for å frambringe "en bedre verden" å leve i for oss "Music-lovers" enten dere er i studio eller på scena! Håper å få høre dere "live" snart. Trodde dere skulle spille på Sørumsand 2. mai, men oppdaget at det sto 2002 på hjemmesida deres! Har dere ikke oppdatert den i det siste? Hva er programmet for 2003?
Lykke til videre!
Kom tilfeldigvis over denne saken, kanskje noe av det morsomste jeg har lest.