Bastion of Itchy Preeves

Cerberus Shoal

CD (2004) - North East Indie / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Den som venter forgjeves, venter alt for lenge

Jeg tror at alt som kan lage lyd, ville kunne finne en plass på denne plata.

Av Morten Krane

Del på Facebook06.05.2004 (opprinnelig fra pstereo.no)

Bjeller, spilledåser, gitarer, indianere, indere, marimba, radiostøy, afrikanere, trommer, oud, piano, zerna. I tillegg regner jeg med at det kommer ekstremt mye rart, som jeg verken kan gjenkjenne eller - for den saks skyld - vet hva er. Jeg tror at alt som kan lage lyd, ville kunne finne en plass på denne plata.

Cerberus Shoal er tydeligvis inspirert av alle kontinentene, alle årstidene, alle sinnsstemningene og de fleste planetene på én gang. Jeg kan høre spøkelser og gjenferd danse sammen med overlevende hippier. Jeg kan høre tida opphøre og de resterende tre dimensjonene krangle om plassen.

Innimellom er det utrolig fascinerende å høre på. Innimellom blir det litt kjedelig, eller kanskje det bare blir for mye på én gang. Cerberus Shoal har her en tendens til å bruke litt lang tid på å la låtene gjøre det de skal. Veien dit det virkelig er fint, synes ofte lang, selv om jeg er inneforstått med at det ikke hadde vært så fint om ikke veien hadde vært så lang. Paradoksalt, det der.

Sporene på "Bastion of itchy preeves" er ikke lydkollasjer, de er sanger; pakket inn i lag på lag av ting man vanligvis kanskje ville kalt "world music", men som låter så amerikansk og samtidig så utenomjordisk at begrepet faller på sin egen urimelighet.

Tidvis blir det veldig teatralsk, som når en av vokalistene, en mann, proklamerer:

"I'm not alone!"

Og svaret kommer, fra en kvinne:

"No, nor am I!"

Eller når et kor på minst tjue personer roper "Have you seen my baby gal?"

Og det rare er at jeg synes disse teatralske elementene er det stiligste. Jeg pleier ikke å like sånt. Skal man dømme ut fra ordene som er skrevet inni coveret og ikke minst på web-sidene til bandet, antar jeg at tekstene er svært kryptiske og intrikate. Jeg har i hvert fall ikke klart å deschiffrere dem ennå.

Det aner meg at dette er ei plate det går an å dykke dypt ned i, både musikalsk og lyrisk. Tålmodighet er en dyd, og den som venter forgjeves, venter alt for lenge.

(Jeg tror det er en sterk 7'er)

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: