cover

Ride Paranoia

JR Ewing

CD (2002) - Primitive / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardcore / Støyrock / Screamo

Spor:
Repetition Is Failure
When You're Gone
Midnight Episode
Naked Pavements
Pre Summertime Blues
A Case of Evacuation
Laughing With Daggers
Sweet
Electric Yesterday
The Exact Same Thing
4:00 AM
An Introduction to...
...Ride Paranoia

Referanser:
Shellac
Amulet
At the Drive-In

Vis flere data

Se også:
The Perfect Drama - JR Ewing (2001)
Maelstrom - JR Ewing (2005)
Maelstrom - JR Ewing (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Ekstremsport

Fest sikkerhetsbeltet, gjør klar for 34 heseblesende minutter med JR Ewing.

Amulet og JR Ewing har bidratt til at både publikum og presse endelig har fått opp øynene for den norske hardcore-scenen, mye grunnet deres respektive utgivelser Freedom Fighters og Ride Paranoia. Mens Amulet har en kompakt og noe bredbeint HC-stil, er JR Ewing et mer spastisk, energisk og utfordrende band å lytte til, og selv om de ikke bør sammenlignes altfor mye holder jeg en knapp på JR Ewing som min favoritt.

På Ride Paranoia valser de i kjent stil gjennom sine tretten låter i løpet av en drøy halvtime, og det uten å se seg nevneverdig tilbake. Her går det raskt fremover, med en ufortrøden "angrep er beste forsvar"-vilje. Anfører er desp-skrikehals Andreas Tylden som fortsatt stammer, vræler og vrenger ut innvollene sine på realistisk vis til gitaristene Erlend Mokkelbost og Håkon Mellas huggende skarpe gitarriff. Start-stopp rytmene ivaretas kontant av bassist Petter Snekkestad og trommis Kenneth Lamond, som styrer bandet relativt uskadd gjennom villmannskjøringen. Å sitte på med deres Ride Paranoia er som å være med i et dødsrally, der vi farer gjennom skarpe hårnålssvinger i høy hastighet, gjør rundkast i voldsomme velt og rekker såvidt trekke pusten før en hurtig akselerasjon driver oss i slengkast videre. Bandet låter kompakte og skranglete på en gang, og evner å kombinere brutalitet med en melodiøs vinkling. De har fellestrekk med amerikanske støybrødre som Guzzard, Racebannon, Shellac og At the Drive-In, men her er også elementer av kamikaze-kaos slik vi kjenner fra for eksempel Yona Kit og Space Streakings.

Omslaget er et fotografi tatt rett etter nok en vanlig øving på lokkalet, og bildet forteller ganske presist hva som venter på selve platen. Nå er det fetere å se Ewing brekke seg på scenen enn på en steril disc som denne, så en halvtime er egentlig akkurat passe platelengde. Når magen har vendt seg til filleristingen så er det en overhengende fare for at spenningsfølelsen blir erstattet av irritasjon over den noe anmasende uttrykket JR Ewing tviholder på. Men Ride Paranoia holder seg hårfint innenfor det til og med mine sarte ører tåler, og det burde borge for at denne utgivelsen har appell langt utenfor den tradisjonelle HC-kretsen. Oslo-bandet har dessuten signet med Gold Standard Laboratories i USA, og det er en meget dyktig label med utgivelser av blant andre Mars Volta, Pleasure Forever og GoGoGo Airheart bak seg. Det bør ytterligere bidra til å vekke internasjonal interesse for disse sinte, unge menn.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Gluecifer - Automatic Thrill

(Epic)

Medlemmene i Turbojugend blir stadig yngre, usminkede Gluecifer setter skapet på plass.

Flere:

The Chemical Brothers - Push the Button
Belle & Sebastian - Dear Catastrophy Waitress