cover

Blues Keep Falling

Howlin' Hawk & the Leftovers

CD (2006)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Chicago-blues / New Orleans blues

Spor:
Hoochie Coochie Man
Cotton Crop
Take Me Where You Go
It's My Own Fault
Chicago - New Orleans
Too Young to Die
Sugar Sweet
Taking Care of Business
Born Blind
Mama Put the Kettle On
Blues Keep Falling

Referanser:
Magic Sam
Sonny Boy Williamson
James Cotton
B.B. King

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Nok et misunnelsesverdig godt svensk bluesband

Hva er det med svensk blues? Det ene mer ukjente bandet enn det andre slipper plate som langt på vei overgår det meste som gis ut i Norge.

De jævla svenskene. Når det kommer til blues, er Sverige nærmest i en unik stilling i Europa, etter min mening. Det er en utrolig rikholdig flora av bluesband i Sverige, noe det for så vidt også er i Norge, men til forskjell fra Norge, så er mange av bandene i Sverige fordømt gode. De har en egen evne til å studere musikkhistorien, lære seg hver minste detalj og så gjenskape blues med en autentisitet de fleste europeiske kolleger ikke kommer i nærheten av. Og så har de et ekstremt fokus på lyd. De elsker at det låter vintage retro, og får det til på en måte som vi bare nå ser konturene av med Juke Joint Studios på Notodden i Norge.

La gå at noen av bandene kan tendere mot å bli litt innstudert fra tid til annen på bekostning av originalitet i utrykket. Men pokker heller. Når denne CDen, som jeg omsider skal anmelde, kom i postkassa mi, så er forhåpningene relativt beskjedne. Vi snakker om et band jeg nesten ikke har hørt om (og tro meg – jeg følger med på den svenske bluesscenen), coveret er amatørmessig og det hele er tatt opp live på én kveld på Stampen i Stockholm. Men så viser det seg at dette er nok et mesterlig svensk band med full kontroll over sin blues. På nettsidene kan man også lese at det faktisk dreier seg om et band der medlemmene har lang fartstid fra andre bluesband.

Nesten alt stemmer. Håkon Johansson er en smakfull og allsidig gitarist som med letthet kan trille ut vidunderlige BB King-soloer, slik mannen gjorde på 50-tallet, fete Memphis-riff av Pat Hare/Roy Gaines-skolen og så kompe munnspill med intrikat Robert Lockwood-spill. I tillegg har han en sterk stemme som emulerer helter som Magic Sam og Freddie King på en troverdig måte. Med seg har han et hardtsvingende komp som spiller på denne luftige og lettbente måten, som mange av de svenske bluesbandene behersker, men som svært få norske behersker. Som krydder kan man glede seg over munnspiller Kim Rogefeldt og pianist Magnus Rydh.

Bandet skyter ut av startblokka med en klassiker fra Muddy Waters. Hootchie Coochie Man er en drøy ordre, men serveres her med respekt og kraft, selv om det selvsagt er langt igjen til originalen. Herfra kjøres det jevnt på med en blanding av primært covere og en og annen original. Det kunne med fordel vært flere egne låter, for en låt som Chicago – New Orleans viser gode låtskrivertakter fra Johansson. Bandet befinner seg mest i Chicago-land, men mange av låtene får et lite tilsnitt av vestkyst-sving.

Best liker jeg James Cottons Cotton Crop, med rått munnspill av Rogefeldt, It's My Own Fault, hvor Johansson gjør BB Kings patenterte gitarløp på en overbevisende måte og til og med makter å låte troverdig i vokalen. Det er en prestasjon i seg selv. Chicago – New Orleans har også et herlig trøkk, mens Rogefeldt på Born Blind gjør en absolutt godkjent tribute til Sonny Boy Williamson på akustisk munnspill. Nevnes bør også Freddie Kings Taking Care of Business, som også får sin mer enn godkjente behandling av dette bandet. I samme åndedrag er det også på sin plass å nevne pianist Magnus Rydh som gjennom hele platen legger på triller og soloer som løfter låtene. På Blues Keep Fallin er det som om spøkelset til Otis Spann trakterer tangentene.

Sant å si veit jeg ikke helt hvordan man skal få kjøpt denne plata. Selv mailet jeg Johansson via hjemmesidene til bandet. Vi snakker seriøst indie her, folkens. Men det er verdt det, for denne bastarden av ei plate gleder gamle bluesfans med sin autentisitet, samtidig som den puster nytt liv i sjangeren ved å være vital og spilt inn live.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Like Rats From a Sinking Ship - We Get Along Like A House On Fire

(The Perfect Hoax)

Heseblesende galskap, aggressivitet, stakkato temposkifter og nihilisme. Vel, det er i hvert fall et forsøk på å sette LRFASS i bås.

Flere:

No Age - Everything In Between
Fra Lippo Lippi - In Silence And Small Mercies - The Early Years