Genre:
Rock
Stiler:
Poppunk / Alternativ / Hardrock / Grunge
Spor:
You Know You're Right
About a Girl
Been a Son
Sliver
Smells Like Teen Spirit
Come As You Are
Lithium
In Bloom
Heart-Shaped Box
Pennyroyal Tea
Rape Me
Dumb
All Apologies
The Man Who Sold the World
Where Did You Sleep Last Night
Referanser:
The Stooges
Black Sabbath
Melvins
Pixies
R.E.M.
Smells like julegave
Teenage angst have paid off well, now I'm old and bored.
Del på Facebook22.11.2002
Nirvana var mitt The Beatles. Å føle en sterk og nær tilknytning til et band, der man satt sammen rundt singleplatespilleren i kollektiv forventning, opplevde samhørighet og i en periode av livet hadde Bandet som felles bånd er beskrevet i diverse mimrelektyre, slik det ble pennet av Lars Saabye Christensen. Men alle har sitt Beatles. For oss et sted mellom 25 og 35 er oddsene store for at det var Nirvana, og denne samleren minner om at det slettes ikke var så verst.
På slutten av 80-tallet poppet det opp en rekke fete rockeband fra Seattle-området. Kanalisert i første rekke gjennom plateselskapet SubPop ble det plutselig cred å digge hard rock som ikke var glætt, uten svart staffasje eller voldsomme effekter. Også andre amerikanske undergrunnsband som Melvins, Dinosaur Jr., Hüsker Dü, The Replacements og Big Black hadde noe av den samme appellen, men de tilhørte ulike og sprikende miljøer. Selv om også Seattle-bandene på sitt vis var forskjellige, så klarte SubPop å skape et helhetsinntrykk gjennom for eksempel fast benyttelse av tekniker Jack Endino og fotograf Charles Peterson, navn som i seg selv ble ikoner og varemerker. En konsekvent stilbruk på omslagene og en forbløffende evne til å få hvert band til å virke unike bidro også til å skape en egen, hip scene. På relativt kort tid fikk vi Burn It Clean (med det supercoole gjørmeomslaget) og Superfuzz Bigmuff av Mudhoney, God's Balls av Tad, Green River, Soundgardens Screaming Life og Nirvanas Bleach.
Nirvana skilte seg ikke nevneverdig ut fra de andre med Bleach (1989), men det er fremdeles min favoritt-Nirvana og en av de grommeste debutskivene som ble utgitt på 80-tallet. Seig som God's Balls og fengende som Superfuzz, en rå hybrid mellom Stooges og Sabbath, punk og garage, fremført med anger, angst og affeksjon. Låter som Blew, School, Big Cheese, Mr. Moustache, og Negative Creep definerte mye av det senere grunge-begrepet. En tekst som går "I'm a negative creep, I'm a negative creep, I'm a negative creep, I'm stoned..." virket også som en fyrstikk inn i en unggutts bensintank av en hormonfull kropp.
Det er derfor ikke til å unngå at man blir noe skuffet når den lenge bebudede Nirvana-samleren kun har med About a Girl fra Bleach, samt, pussig nok, Been a Son fra samme periode. Dette enkle faktum forteller noe om tankegangen og en del av problemene med denne skiva. Her har man valgt ut de mest catchy, mest kjente og mest ihjelspilte låtene i et forsøk på å lage en slags hitparade. Låtene fra Nevermind fungerer forsåvidt i et slik perspektiv, men Nirvana var mer et albumband enn et singleband. En bevisst bruk av ulike produsenter fremhevet retningsendringene, men her berører vi bandets utvikling på en altfor overflatisk måte. Låtene i seg selv er jo suverene, så det er vel ikke så mye å klage på, men å vise litt mer av den finger'n Cobian viste verden hadde ikke vært å forakte. Verd å trekke frem i positive ordelag er det innbydende og stilrene omslaget, med varme ord fra David Fricke på innsiden.
I en ellers strikt kronologi serveres vi den største og hardeste pakka først, gulroten You Know You're Right. Det er en seig, eksplosiv låt som hadde passet bedre inn på In Utero enn på Nevermind, og den kunne sklidd inn mellom Serve the Servants og Scentless Apprentice uten at vi hadde reagert nevneverdig. Plassert foran About a Girl hører vi den selvdestruktive utviklingen til Cobain, og hvordan Nirvana beveget seg vekk fra den massive poppunken mot et hardere uttrykk. Dette er Cobains siste opptak med Nirvana (30/1-94), så vi begynner altså med slutten: "Things have never been so swell, I have never been so well...". Yeah, right.
Mellom Bleach og Nevermind slapp Nirvana EPen Sliver, og med det tok de sine første skritt ut av gjørma. Sliver er det naturlige bindeleddet mellom de to første platene, en kort og hissig rocker med større og klarere lyd, fengende refreng (hey, hele låten er et refreng) og med punkens råskap og intensitet i bunn. Sliver er en av disse låtene som er akkurat så bra at man begynner å spenne forventningene til neste album, man værer noe stort, noe annet, men vet ikke helt hva. Det vet vi jo nå, alle sammen, men dette var altså i post-steinalderen (før MP3 og internett, men etter MTV). Informasjonen gikk litt treigere dengang, men vi på bøgda (les: Norge) fikk da med oss litt. Som når førstesingelen Smells Like Teen Spirit (det var kanskje tittelen som gjorde at dette luktet så godt på forhånd) skulle ha premiere på kanalen vi mislikte men måtte bare se-en-video-til. Det var den kvelden foran videospilleren jeg forstod at Nirvana var mitt Beatles. Alle forventninger ble naturligvis innfridd, det var ikke bare en "tøff låt" som vi sa - det var en tønne med dynamitt rett i hue og rævva samtidig. Det var som om å få Revolver, Rubber Soul og White Album kastet i fleisen på en gang, både låten og videoen fikk en til å skjønne at man hadde vært vitne til noe stort. Det er en følelse man sjelden opplever.
Jeg husker ikke bare forventningene i tiden før Neverminds release, men også skuffelsen det var å sette den på for første gang. Teen Spirit var så definitiv at det tok litt tid å svelge at den vanskelig kunne toppes. Men platen kom inn etterhvert, og det var den beste skiva i hele verden i lang tid fremover. Tolv klassiske pop/punk/rocklåter kledd i et lett men massivt lydtrekk av Butch Vig. Han var jo en kultfigur lenge før Nevermind, kjent fra midt-vestens glimrende Smart Studios (i Madison, WI). Kombinasjonen av de to var meget vellykket, og det er litt trist å tenke på at Vig senere skulle blande seg borti et av 90-tallets mest tragiske band, Garbage. Det meste som skjedde etter Nevermind er yadi-yadi-yada, men den er takknemlig å velge fra til en slik samler. Man kunne egentlig plukket fritt, så singlene Come As You Are og Lithium er forståelig nok tatt med som lite overraskende representanter. Det samme kan sies om In Bloom, som i ettertid faktisk står igjen som en av Neverminds minst spennende låter.
Hjulene gikk vel litt for fort for alle etter suksessen med Nevermind, for min del punga jeg på det ene dekket da konserten på Alaska ble avlyst, og parkerte egentlig etter den tragiske Kalvøya-konserten i '92 der Kurt var som en blek skygge av sitt eget lik som statisk lirte av seg det som massene forventet. Man opplever heller ikke mange revolusjoner på kort tid, og In Utero året etter gjorde ikke det helt store inntrykket på meg. Nirvana unngikk klokelig nok å forsøke seg på en Nevermind II, mye takket være Steve Albini som etterlot sin signatur på like karakteristisk vis som Butch Vig. Uten overraskelsemomentet, like umiddelbare låter eller helt den samme gnisten som hadde preget deres foregående album var den dømt til å bli møtt med skepsis. In Utero var likevel en mer interessant skive enn Nevermind, et skritt i retning av hva de kunne blitt hvis de hadde fått holde på lengre. Der Sliver pekte mot Nevermind, kan man se In Utero på samme måte, på vei mot noe mindre tilgjengelig enn millionselgerne. Jeg registerer derfor med viss skuffelse at man igjen har valgt ut de mest attraktive sporene, der Scott Litts remix av Pennyroyal Tea (etter Cobains ønske) vel er det mest interessante.
Det var ikke helt slutt etter dette. MTVs Unplugged-serie fikk oss en gang for alle til å lure på om Nirvana egentlig var et popband som spilte rock, eller et rockeband som spilte poplåter. Bowies The Man Who Sold the World og Ledbetters Where Did You Sleep Last Night var absolutte høydepunkter, selv om de ikke helt egner seg som oppsummering for dette bandet.
Det er noe sutrete å dra frem låtsavn på slike samlere. Platen er en helt grei oversikt over Nirvanas mest kjente øyeblikk, som du selvfølgelig allerede bør eie på de fire albumene de er hentet fra. At de har nedprioritert Bleach, b-sider og andre godsaker får man bare godta, men savnet av andre låter er egentlig større enn gleden over de som er tatt med. Slik sett virker dette som en lettvint, uspennende og trygg samleplate som på ingen måte tilfredsstiller forventningene og de langdryge rettsmøtene som har pågått siden Kurts død. Jeg kan ikke få meg til å tro at det er en plate i hans ånd, og den er i beste fall å regne som en introduksjon til nye generasjoner av fans. Å høre på Nirvana igjen er likevel som å åpne en dør tilbake i tiden. Det var Nirvana som trigget meg til å cruise rundt med SubPop-logoen lakkert over hele panseret, gå i rutete skjorter, forsøksvis anlegge grunge-hår og andre, mer illegale saker. Det var Nirvana som sørget for den første skikkelige manneklumpen i halsen, over nyheten om at en vilt fremmed mann i Seattle hadde blåst seg. Det var Lennon som døde, mens Yoko overlevde, Paul som ble rikere og kjedeligere, George som forsvant og Ringo... vel, hvem bryr seg om Ringo uansett? Nirvana var mitt The Beatles. Og det er de ennå.
Artikler, nyheter
Bendiksenprisen til Stein Torleif Bjella
Ny utmerkelse til Norges beste låtskriver, som følger opp Spellemannpris og Prøysenprisen med å vinne Bendiksenprisen i 2012.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Jeg fatter ikke hva som var vitsen med denne utgivelsen. Et nytt 'Greatest hits; box set, kommer ut i 2003. Det er tydelig at gutta i Geffen vil tjene så mye som mulig penger på sin store mester. Eneste nyheten her er sang nr. 1, resten er gammel nytt. Tviler Kurt Cobain hadde hatt noe smak for utgivelsen. Kunne vært spart!
Dette er den ultimate julegaven for neste gen. som ikke fikk med seg verdens desidert viktigste band. Vi har ikke sett liknende siden, ingen finner på noe ordentlig nytt.
Angående neste album fra Nirvana: Kurt satset på midten av 1994, et mer stille og melodisk album...(tenk versene i "You know you're right" og "Teen Spirit")
Nirvana er og bliver det fedeste band der nogen sinde har fandtes. At Kurdt Cobain begik selvmord var dog et kæmpestor katastrofe som altid vil blive husket. Cobains motto var jo "create your own world" som nu egenlig er meget genialt...jeg hører cobain hver dag og jeg græder for ham.
Nei, dette er tragisk. Synes ikke at det burde blitt laget en samleplate for et band som Nirvana i det hele tatt. Et band kan man kun "kjenne" og vite hva er gode for hvis man setter seg ned og hører på alle platene og kan følge utviklingen.
Som andre har nevnt her; dette er nok ikke en plate som Cobain hadde likt. Synd at Nirvanas sanne musikk og budskap skal bli misbrukt på denne måten kun for å tjene kommersielle interesser...
Kurt Cobain hadde aldri sluppet ut en samleplate. Ble veldig skuffet da jeg hørte plata. Jeg har en del Nirvana sanger på mp3 som ikke er gitt ut. De skulle vært på denne plata. Nirvana har nok materiale til å gi ut minst to plater til. JEG VIL HA DE SANGENE PÅ ORGINALE NIRVANA UTGIVELSER. Chris og Dave har prøvd å få det til, men det er lettere sagt enn gjort. Det vel lov å håpe. KONA har lovet at det kommer mer i fremtiden.
Er du en virkelig Nirvana FAN. Så stikk innom www.nirva.nu. Der finner du det meste som er spilt inn av Nirvana.
Hvordan i h******* skal folk ellers oppdage dette bandet...?
Håper på en unreleased box-set også!
Hva med å kjøpe noen av de gamle skivene?
Jeg er også enig med Loffen!!! At de bør slippe ut en skive med demo- og B-side låter.
Nirvana har allerede en B-side sak på samvittigheten (Incesticide), og den suger. De tre studioplatene er mer enn nok - Nirvana hadde for høy kvalitetskontroll til å gi ut en middels slapp trad-låt som "You Know You're Right" mens det sto på, synd at folk, inkludert de andre bandmedlemmene, ikke kan respektere det i ettertid.
Jeg er glad for at samleplata til Nirvana kom ut selvom Kurt Cobain mest sannsynlig ikke hadde likt den. For hadde ikke den kommet ut, hadde aldri jeg oppdaget noen av de mest geniale sangene som eksisterer! Det hadde vært en stor tabbe i livet mitt å ikke høre på Nirvana for de er det beste bandet som har eksistert! Jeg hører på mange av de andre sangene som ikke er på plata inkludert de sangene som ikke har vært på noe album.. Så for meg spiller det ingen rolle om Geffen records tjener mer penger for jeg har fått høre Nirvana.. Det er nok for meg til å bli glad..
Jeg må si det er veldig skuffende, om ikke tragisk, at dere i det hele tatt gidder å diskutere om denne skiva er bra eller ikke... Krist og Dave gir ikke ut denne plata for å tjene penger, og jeg tror de driter like mye i om Geffen tjener fett på den som jeg gjør, og som alle dere andre også burde gjøre...Husk at dette albumet først og fremst(av bandet), blir gitt ut for å hedre minnet til Kurt og musikken hans. Så hvorfor kan dere ikke bare respektere det, og gi fred...??? Og en ting til : Du -ehi, eller hva du nå heter, ikke preik om noe du ikke har peiling på...
Nirvana er rett og slett utrolig!
Utrolig i den forstand at de har faktisk klart å presse møkk inn på CD. Jeg har alltid vært meget imponert over dette.
Det er fedt at værer inde på en norsk side som i den grad har noget af det rigtige at byde på. Ikke mindst om Nirvana, som jeg selv er stor fan af. Jeg kan kun sige at det album måtte stå i alle musikelskeres pladesamling.
Enig med deg.. Jeg hadde heller ikke hørt om Nirvana før samle-skiva kom ut.. Jeg så reklame av den plata på tv, og jeg syntes at sangene hørtes bra ut. Så jag kjøpte meg cd`n. Og det angrer jeg ikke det sekkund på i dag!! For det finnes ikke bedre band enn Nirvana!!
...men ikke pga av greatest hits albumet... Har tilsammen 5 cd'r av nirvana, favoritten er er nok "from the muddy banks of wishkah", den er helt rå!!!! samlealbumet er også bra, men kunne hatt fler sanger som ikke er utgitt! Og hvis Kurt Cobain ville vært imot albumet, skjønner ikke jeg hvorfor de ga det ut...han er jo selve hjernen bak nirvana, og hva han mente om samlealbum burde de som ga ut cd'n ha tenkt på, selv om han er død! Håper Dave og Christ lykkes med å få gitt ut uutgitte sanger...
Yo... Nirvana er nok klart det fedeste grunge bandet der har levet! Men hvad skulle vi fans også gøre hvis de ikke havde fandtes? Godt sp.mål, tænk over den! Hvis de ikke havde været der sku de heller ikke havde været 90'erne største Rock band! vel! Nå i må hygge jer Normænd!
De største Hilsner Fra Danmark
Min mening er at man kan kjøpe denne plata. Tror ikke den er gitt ut for å tjene penger, men gitt ut for at flere skal få høre den geniale musikken til Nirvana (men mye er dessverre ikke med her), som f.eks. dagens ungdom. Sånne som meg, som bare var 5 da Kurt forlot vår verden...
Jeg digger Nirvana uansett, det er genial musikk. Samleplate eller ikke samleplate;
Nirvana er mitt nirvana;)
Rest in forever peace, Kurt Cobain.
-sigrid=)
ung, men ikke dum;)
Er du nirvana-fan så er denne plata et must. Den gir den nye generasjon en sjanse til å høre de mest geniale låtene til Nirvana. Men... savner I Hate Myself And I Wanna Die, ellers en utrolig bra plate synes jeg.
Tenk å kalle sønnen sin for "Kurt Donald"...
Det er ikke holdbart i det hele tatt. Tipper Kurt Donald ble mobbet en del på skolen, og var en skikkelig nerd før han fikk langt hår og begynte med narkotika. Det er nå min kvalifiserte gjetning. Og jeg er en skikkelig menneskekjenner.
Nirvana er det beste bandet som noen gang har eksistert. Ingen før og ingen etter. Men jeg er ganske lei av å høre at Kurt var den eneste med talent i gruppa. Han er en fantastisk punker, sangskriver, vokalist, og kunstner. og han synger som en gud... Men nirvana hadde ikke vært så bra som det er uten de to andre
Jeg synes det er kjempebra at denne skiva ble gitt ut !!
Hadde ikke hørt om Nirvana før.. Så så jeg reklame på tv av skiva, syntes sangene hørtes bra ut, og så kjøpte skiva.
Og det angrer jeg IKKE på!!
Hadde det ikke vært for den samleskiva hadde jeg ikke hørt om Nirvana. Og da hadde jeg gått glipp av no STORT!!
Hvorfor syter alle over kalvøya-konserten i 92? Personlig er jeg superfornøyd med (og litt stolt av) å ha Nirvana som min første konserterfaring. Til den nye fansen: Jeg visste dere ville komme!
Hvordan var konserten?
Vet at bandet hatet det selv, hvertfall Kurt...
Finnes det noen anmeldelse på nettet?
Forholdene tatt i betraktning var det en bra konsert. Desverre var det endel idioter som kastet flasker (!) på scenen, de traff bl.a. trommesettet og svært nær bandmedlemmene som til slutt gikk av scenen. Etter noen minutter kom Dave Grohl frem og ba (høflig) tullingene om å slutte og etter litt kom bandet på scenen og avsluttet konserten. Det er klart det la en demper på stemningen (nå skjer jo den samme flaskekastinga mot turboneger...). Jeg sto forøvrig for nærme til å vurdere lydkvaliteten, men, uansett; Nirvana var vel aldri avhengige av verdens beste lydmenn for å formidle noe bra. Spesielt konsertøyeblikk: In Bloom (som slett ikke er så uinteressant som anmelderen skal ha det til) da hele folkemengden foran scenen tok av, jeg kjente nesten ikke låta igjen. Den har jo i grunn et ganske monumentalt åpningsriff, som kanskje ikke gir samme inntrykk på plate. På kalvøya låt det jævla bra. Hvis man legger til at jeg bare var 15 år og heavy Nirvana-fan, kunne jeg vel umulig bli skuffet. Under og etter siste låt (husker desverre ikke hvilken det var) begynnte bandet å røre mer på seg (det begynte å ligne de kjente konsertvideoene) Kurt sendte gitaren i bane rundt kroppen og Christ tok basskastet (som nok desverre var litt mislykket; han tok i mot bassen i stemmeskruene, hvilket så ut til å gjøre ganske vondt). Jeg leste de elendige anmeldelsene dagen etter (tror det var en del 3'ere?) og kjente meg overhodet ikke igjen. Men som sagt; hadde jeg vært litt eldre og stått/sittet litt lengre bak (pressecampen lå langt bak oppe på haugen) ville jeg kanskje fått et annet inntrykk. Takker for at jeg var i rett alder på rett plass til rett tid med rett band.
Kom tilfeldigvis over setlista:
Aneurysm / Drain You / Stay Away / Sliver / School / In Bloom / Breed / About A Girl / Scoff / Polly / Lithium / Blew / Been A Son / On A Plain / Love Buzz / Smells Like Teen Spirit / Territorial Pissings
I følge Melody Maker ville ikke bandet spille nye sanger p.g.a. frykt for bootlegs, men også p.g.a. det udedikerte publikummet. (mer spennende set-liste i Sverige på Sjöhistoriska Museet, der opplegget var mer en ren Nirvana-konsert for fansen).
Hørte på Nirvana for første gang på en fest tidlig i år. Det første jeg tenkte var: "faen, så utrolig bra!!" noen dager senere dro jeg til byen å kjøpte "The Best of Nirvana". Jeg ble imponert, alle sangene var anda bedre enn jeg hadde forventet. De tøffeste er: "You Know Your`e","Smells Like Teen Spirit", "Come as You Are","Lithium" og "Heart-shaped Box". den aller fineste av alle er: "Pennyroyal Tea". har også bestilt "In Utero" og "Nevermind". Jeg digger Nirvana. for meg var Kurt Cobain rockens far. Han hadde sin råe og grove stemme som passet perfekt til sangene. Det at han tok selvmord er jævelig kjipt og det gjør meg trist. Nirvana burde få sin plass i musikk-historien, sammen med the Beatles og Elvis. Men er ting som gjør meg forbanna er folk som sier at Nirvana suger. De kan heller holde seg unna og drite i å slenge slikt møkk på sider som denne. Alle ekte Nirvana fans vil alltid huske Kurt Cobain. Jeg vil i hvertfall alltid huske han. nirvana4--->
Tja... siden jeg først kom inn på denna sida fikk jeg veldig lyst å si noe jeg også... men HVA? Hva kan jeg ellers si at plata er genial...
Kommer ikke på noe som kan beskrive den godt nok, men ikke no problem siden allerede har fåttt så mye bra kritikk her.
Jaja, bare glad Krist Novoselic kalte denne plata Greatest Hits og ikke The Best Of
Eg syns den e dritbra... "Been a Son" på Nirvana platen e mye bedre enn "Been a Son" på Incesticide!!
Nirvana er bare verdens beste band, jeg kan ikke si noe annet om det. Jeg syns også CDen er bra, men hva var poenget med å gi ut en samleplate nå?? Kurt Cobain hadde nok ikke gått med på det, jeg tror ikke han ville gitt ut den, derfor var det vel ikke noe poeng i det. Okey... hvis du vil ha CDen, syns sangene er bra (såklart synes du det!!!), men vil støtte COURTNEY????? Uff jaja... Vi får trøste oss med at vi støtter Frances også da. Meld deg inn på fangruppa mi: http://groups.msn.com/kurtcobainognirvanafans
Hilsen Christine
Jeg er kun 13 år og har en veldig nær tilknytning til Nrvana.
Nirvana er ABSOLUTT mitt The Beatles!
Jeg kommer alltid, igjennom hele livet mitt til å ha Nirvana cd-ene mine i hylla mi og være stolt av dem. Jeg husker ingenting av det som skjedde i 1994. Jeg var kun 3 år da det skjedde.
Jeg syns plata har bra sanger, og at minnet om Nirvana og ikke minst Kurt Cobain bør vare lenge, men jeg tror ikke det blir noe problem, for de fleste som liker og har likt Nirvana så utrolig mye som jeg gjør vil ha minner fra den tiden og vil aldri glemme de gode følsene som kom når man satt på en Nirvana sang. Bare synd at jeg ikke ble født noen år før.
Denne platen er meget bra, bare synd perlene Spank Thru og Aneurysm ikke er med.
En annet ting som også er feil er at All Apologies er tatt ifra Unplugged in New York og ikke In Utero.
http://nirvananorge.com
Denne skiva er veldig bra, men ikke den beste. For det første så burde noen av sangene vært byttet ut, og det burde vært mer uutgitte sanger, men det er jo nevnt ovenfor. Personlig er jeg nok en av de største Nirvana/Kurt Cobain-fanen i hele verden. Rommet mitt er dekket med plakater, t-skjorter, bilder, plater, bøker, cd-er, osv osv. Jeg har 17 forskjellige cd-er, og 45 tilsammen!!! når jeg sier at denne plate slett ikke er den beste, vet jeg hva jeg snakker om!! For dere som ikke kjenner Nirvana så godt, vil jeg anbefale Bleach, From the Muddy Banks of the Wiskah, og Murdered by Guitar cd-ene! Jeg lurer også på om dere vet om det skal være noen spesiel markering i år, etter som det er 10 år siden han døde? Men da var det ikke mer.
peace,love and emphaty:)
Denne platen er grei å kjøpe hvis man har sett Nirvana på tv et par ganger, og kanskje liker Smells Like Teen Spirit, men ellers ikke har noe forhold til Seattle-gruppen. Unødvendig plate å kjøpe hvis man er fan av Nirvana, og allerede har alle platene som disse sangene befinner seg på, men den kan også fungere som "frelse-plate" i gave til noen som trenger forbedret musikksmak.
Nirvana er et utrolig bra band, og Kurt Cobain vil alltid leve videre i hjertet til alle som elsker musikken hans. Jeg har ikke noe imot at denne platen ble gitt ut, tvert i mot, men den er -som mange andre "oppsummeringsplater", bittebittelitt unødvendig, men veldig lønnsom for de som får pengene for det høye salget den sannsynligvis vil få.
Nirvana greatest hits var min første nirvanaplate, og den åpnet en hel ny musikk verden for meg. UTROLIG BRA BAND!!
Jeg har nå begynt å samle på alle nirvana platene, så ser ingen problem i at greates hits ble gitt ut. Det var tross alt den plata som åpnet verden for meg. Kurt har utrolig rå og tøff stemme.
Jeg har lest på svarene deres og notert meg mye sanger jeg ikke viste Nirvana hadde, også notert meg nettsider. Takk for gode tips.-
Nirvana er best!!
Først vil jeg bare si at Nirvana er det beste bandet som noensinne har eksistert. Men jeg syntes at dette albumet har litt feil sanger. Smells Like Teen Spirit burde ikke vært på et album dedikert til Kurt Cobain. Han hatet sangen fordi den ble en overspilt radiolåt, og for nærme en poplåt. Dessuten reagerer jeg også litt på alle som skriver at det var så synd at Kurt Cobain tok selvmord. Jeg tror ikke på at det var selvmord, jeg tror han ble myrdet. Ta "selvmordsbrevet" hans som et eksempel. Det hadde virket som et avskjedsbrev til fansen , hvis ikke det var lagt til noen ekstra linjer med en ANNEN HÅNDSKRIFT som gjorde at det så ut som et selvmordsbrev. tilfedig? Itillegg hadde han fått i seg så mye morfin at det hadde vært umulig for han å ta opp pistolen og skyte seg selv da han fikk et skudd i hodet. Og det var ingen fingeravtrykk på pistolen, ikke engang Kurts egne. Fingeravtrykkene var tørket vekk. I tillegg til mange andre bevis syntes jeg det er dårlig at det ikke blir åpnet en ny etterforskning av hans død. Selvom det kanskje viser seg at han tok selvmord, har Kurt da hvertfall fått den ordentlige etterforskningen han fortjener!
Kurt Cobain
4eva
R.I.P
Hvor er Lounge Act på dette samlealbumet? Det er etter min mening en av Nirvanas beste låter. Og er fra fra det ellers prikkfrie Nevermind.
Sjøl kjøpte jeg denne skiva pga. sangen You Know You're Right som var Nirvanas siste studioinnspilling.
Nirvana er et av historiens største band og Kurt Cobain en av musikkhistoriens største musikklegender. Sjøl mener jeg at man i stede for denne skiva burde ha gitt ut et ordentlig album med studeoinnspillinger som ikke ble gitt ut i Kurts levetid deriblant You Know You're Right og Sappy pluss gode demo-opptak annet ukjent stoff.
Man bør gjøre det beste ut av den musikken som forsatt ikke er gitt ut og lage et skikkelig Nirvana-album som om Kurt cobain sjøl skulle vært med på å lage det.
IN MEMORY OF KURT DONALD COBAIN 1967-1994