cover

Numero Deux

The Dining Rooms

CD (2001) - Guidance Recordings Inc. / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Trip hop / Artfunk / Samplehappy

Spor:
Pure & Easy
Invocation
Sei Tu
Numero Deux
False Start
Invocation II
Cosi Ti Amo
M. Dupont
Verso Il Sole
Maria
Catania City Blues
Chorus of Flames
Speak Into the Microphone

Referanser:
Portishead
Tricky
Massive Attack
Nicolette

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Funky Fellini

Overraskende lekre bølger fra Italia strekker seg over Frankrike og når helt opp til norsk kyst.

Å entre universet til The Dining Rooms er litt klaustrofobisk og mystisk, omtrent som om Coen-brødrenes surrealistiske humor møter Fellini i en regnvåt og mørk bakgate. De italienske feinschmeckerne har maktet å lage en av de mest altoppslukende skivene jeg har hørt siden Xploding Plastix ble bestevenner med CD-spilleren min tidligere i år. Som om ikke åpningslåta Pure & Easy er heftig nok med sitt fortettede lydbilde, fortsetter det på Invocation, hvor en mørk melankoli forenes med funky rytmer og ertende keyboards. Stemningen letter litt på Sei Tu hvor keyboard og en florlett gitar dominerer lydbildet, mens den slepende, tunge rytmen maner låta fremover i et rolig tempo. Hele skiva fortoner seg som et soundtrack til en film som sannsynligvis kun eksisterer i hodene til disse gutta.

The Dining Rooms er Stefano Ghittoni og Cesare Malfatti. To gutter som har forlatt den italienske punk- og new wave-scenen for å prøve seg på post-blues og artfunk. De er åpenbart sterkt påvirket av film og filmstemninger, og Ghittoni jobber nært med videokunstneren Maria Arena, som også bidrar med video på denne CDen. Numero Deux er andre langspiller fra The Dining Rooms. Deres første utgivelse, Subterranean Modern Volume 1, ble utgitt i 1999.

Skiva har et helhetlig preg som minner om Trickys massive Maxinquaye (1994). Låtene på Numero Deux har et sterkere instrumentalt tilsnitt, og stemningene maner frem emosjonelle bilder - flere enn hos den tidligere mesteren fra Bristol. Den sløye rytmen er fundamentet, mens glidende synther maler stemningsfulle bilder over. Et av de mange høydepunktene er den fascinerende M. Dupont, som skaper dette behagelige og svevende lydcollaget som får deg til å gi slipp på tid og rom.

Når en italiensk mannsstemme hvisker, nærmest slikker, deg i øret på Verso Il Sole er plata komplett. Alt utover dette er ren bonus. Og gutta fortsetter å levere godlyd på Catania City Blues. En blueslåt til et bakteppe av hverdagens lyder, med en særegenhet som hever låta over all annen moderne blues. Også det avsluttende sporet Speak Into the Microphone er pur vellyd, og fullfører en nærmest feilfri utgivelse som er årets mest positive overraskelse så langt. Det perfekte soundtracket til en sløv søndag.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Loscil - Triple Point

(Kranky)

Elektroniske pulser, dype bassganger og nesten uhørbare subrytmer.

Flere:

Rockettothesky - Medea
The Fall - Reformation Post TLC