cover

Let It Grow

The Meligrove Band

CD (2002) - Endearing

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Powerpop / Poprock / Retropop

Spor:
Monkey Mask
Now Look What You've Done
Check Your Messages
Before We Arrive
Dr. Moon & the Stars
Along Comes a Smile
Really, Really, Really
The day After Margaret
Take Me to the Sun
A Different Ship

Referanser:
Beach Boys
The Beatles
Flamin' Groovies
The Kinks

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Bap ba-ba bap-bap ba-ra-ba o-la-la!

Tre gutter fra Toronto tilbyr god, gammeldags finpop!

Gitar/bass/tromme trioformatet er i grunnen det mest utfordrende innen pop-rock. Nesten alt du forsøker å gjøre som utøver vil nødvendigvis være gjort tusenvis av ganger før. Selv de mest utspekulerte akkordkombinasjoner ble nok alle utprøvet allerede på Beatles sin tid. Etter å ha vridd fingrene over fretboardet i flere dager ender du bare med et skjevt "twaaang" folk umiddelbart nikker gjenkjennende til som åpningsakkorden til A Hard Day's Night.

The Meligrove Band møter dermed denne utfordringen på en aktverdig måte ved å holde seg til harmoniske gladlåter du kan plystre på vei til bussen, uten å gjøre noe forsøk på store oppfinnelser. De stjeler masse fra det bløteste 60-tallet, det vil si Beach Boys rundt 1966, men spiller imidlertid sangene sine med skikkelig gitartrøkk. Produsent er Stephen Pitkin som spiller trommer i The Flashing Lights.

Monkey Mask sparker i gang det hele med bombatiske rockeriff som får det til å kile i rockefoten i ett minutt og 43 sekunder. Etter dette bringer Now Look What You've Done oss nærmere sakens kjerne, nemlig klassiske pop-låter med frodige sangharmonier. Stedvis er disse nesten himmelsk høye og sjarmerende uskyldige med sine mange "o-la-la" og "bap-bap-bap-bap". Koringen er i grunnen midtveis mellom Brian Wilson og The Beatles, mens vi i tillegg får røffe Kinks-gitarer, McCartney bass-ganger og tidlige Motown trommepåfyll. Det er aldri noe i selve lydbildet her som ikke kunne ha vært skapt for 35 år siden, og dette er et synth-fritt album. Tangentene som er i bruk er piano og elpiano, men det finnes også rikelig med smakfulle brass- og treblås-arrangementer. Alt dette er med på å heve Let It Grow godt over garasje-stadiet. Gutta kan skrive enkle, men raffinerte pop-låter som gjør at du gjenvinner troen på livets ukompliserte gleder.

The Meligrove Band når aldri høyere enn Brian Wilson på en dårlig dag, men selv det holder jo faktisk veldig langt. En eneste gang (på Take Me to the Sun) tråkker de seg nærmere psykedelia, men stort sett er dette harmløse saker som mange kan like, men få kan elske. Gruppa velger en annen og mye enklere vei enn andre Wilson-influerte artister som for eksempel Wondermints, Olivia Tremor Control, Neutral Milk Hotel, High Llamas og Ant-Bee. Spennvidden på disse artistene viser at en felles referanse kan føre vidt forkjellig av sted. Noen ganger skal derimot en lytteopplevelse kun være tilbakeskuende og ikke alt for krevende.

Grei tidtrøyte dette her, men ingen klassiker!

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Robert Normann - The Definitive Collection 1938-41, Vol.1

(Normann)

Et stykke kulturhistorie - Robert Normanns musikk gjenoppstår i oppusset lyddrakt.

Flere:

Saint Etienne - Smash The System - Singles And More
The Lionheart Brothers - Dizzy Kiss