cover

Tøff i Stige

Io

CD (2004) - Karisma / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Elektronika / Eksperimentell elektronika

Spor:
Morning Joy
Bubbles
Cenotaph
Hepp 2 3 4
1 3 5 Derrick
Olg
Boogiemoogie
Easy Going
Moon Groove
Kass
Nygo
Savannah Rock

Referanser:
Sir Duperman
Bjørn Torske
Munch

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


OI

Søkende bergenstekniker leverer ujevnt førstealbum til tross for at referansene er i orden.

Bak bokstavene IO skjuler bergenseren Kjetil Bjøreid Aabø seg. Tidligere har han vært mest kjent for å skru lyd for Jaga Jazzist og Ugress, samt å produsere for Corvine. Nå har mannen tatt sagen i egne hender og leverer langspilleren Tøff I Stige på Karisma Records. Plateselskapet deler han med blant andre Corvine og Circles End, det musikalske uttrykket deles mellom vanskelig elektronika og tøffe rytmer.

IO er Aabøs prosjekt, og han har kun invitert med seg Corvine-vokalist Marius Lunghjem og Twigs-gitarist Tor Erik Olsen til å gi retningsgivende bidrag. Tøff I Stige har en klar retning - problemet er bare at retningen er innover. Jeg opplever albumet som ekstremt introvert, som om det egentlig ikke er ment for utgivelse. Halvparten av albumet utgjøres av korte lydskisser, og man kan undres hvorfor de er inkludert på et album som tidvis flørter med et mer grooveorientert publikum.

Jeg har all respekt for søkende artister som er ute etter å utvide lytternes referanserammer, men for IO sin del faller jeg raskt av lasset og forblir hoderystende til forsøket på å kombinere lavmelt elektronika med utagerende clubbing. Det er spor som Bubbles, 1 3 5 Derrick og Moon Groove som liker seg best i min avspiller; her blir ikke lydkulissene for pretensiøse og de programmerte rytmene innbyr til gjentatt lytting. Dessverre er ikke resultatet like vellykket på den vemodige Cenotaph, hvor vokalen til Lunghjem hemmes av en klisjéfylt produksjon.

Artister som hjemlige Kaada og japanske Cornelius nevnes i forbifarten når IO skal promoteres. Lydlandskapet som presenteres på Tøff I Stige er tidvis mangfoldig og albumets estetiske uttrykk har noe analogt og håndholdt over seg. I den konteksten kan jeg forstå koblingen til Kaada, men Cornelius' lekne tilnærming til lydkilder og låtsnekring finner jeg ingen spor av. I de beste stundene, som på den tøffe 1 3 5 Derrick, dukker Bjørn Torskes langspiller Trøbbel opp på referanselisten. Forøvrig kan jeg bare anta at lydmontasjene til Jørgen Træen, som Sir Duperman, har vært til inspirasjon. Når den saksofonaktige lyden og den bankende rytmen tiltar på Nygo, er det faktisk mine gamle helter Munch som velter frem i bevisstheten. Referansene er i hvert fall i orden.

IO leverer et særdeles ubalansert førstealbum. I spennet mellom största möjliga tyssssnad på Olg og høy partyfaktor på Moon Groove, kan nok enkelte finne sin favoritt. Men hvis jeg får det som jeg vil kutter IO de kvasi støyscenesporene til neste utgivelse.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Song of America

(31 Tigers)

Rødt, hvitt og blått – og med 50 stjerner. Ni års arbeid ligger bak denne verdige hyllesten til amerikansk musikk fra 1492 og frem til dag.

Flere:

Antony and the Johnsons - Antony and the Johnsons
Nas - Street's Disciple