cover

Jinx

Kammerflimmer Kollektief

CD (2007) - Staubgold

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Elektronisk / Post-rock / Ambient / Kammerpop

Spor:
Palimpsest
Jinx
Live at the Cactus Tree Motel
Gammler, Zen & Hohe Berge
Both Eyes Tight Shut
Jinx (Version)
Nest
Subnarkotisch

Referanser:
Four Tet
Jan Jelinek
Alog
Sigur Rós

Vis flere data


Lite håp, stor plater

kammer - et lite værelse, rom...

Det er forfriskende med band som kommer med stadige utgivelser, år etter år, så godt som hvileløse på utgivelsesfronten. Det tyske crossoverkollektivet som i år har gitt ut sin oppfølger til den kritikerroste Absencen er nettopp et slikt band. Denne stadige progresjonen uten de store pausene skaper større rom for en mer dynamisk utvikling. I tillegg gir den en vinn-vinn-situasjon til oss platesamlere med tørste ører. Så kan vi tenke med oss selv at de som går og venter i en endeløs tørke i over fire år på ny plate fra Radiohead bare kan ha det så godt. I mellomtiden har nemlig band som Kammerflimmer Kollektief kommet både et og to steg lenger.

Sånn rent umiddelbart trer kanskje ikke de store forskjellene fram. Coverbildet er nok et innadvendt bilde preget av isolasjon og ubehag med en klar lengsel etter noe tryggere og renere. Nettopp denne lengselen har vært tydelig på tidligere utgivelser som Cicadidae og Absencen også, med kontrasten mellom de delikate harmoniene og det karakteristiske skjærende preget fra kontrabass og andre strykerinstrumenter. På dette har tyskerne en klar appell mot polert popmusikk totalt blottet for motstandselementer i uttrykket. At motstand i musikk trigger lytternysgjerrigheten har de med andre ord funnet ut for lenge siden og heldigvis heller ikke glemt ut på sin sjette plate.

Det mest åpenbare nye med Jinx er vokal. Vokal har nemlig vært total tabu for dem fram til nå, men i år flesker de faktisk til med hele to spor med et improvisert og ordløst tullespråk som Heike Amüller er hovedaktør for. De tar dermed opp tråden fra artister som Sigur Rós og Arve Henriksen og av den grunn blir det temmelig gårsdagens. På den annen side er vokaluttrykket her noe helt annet. Det er som om de desperate, isolerte coverpikene deres plutselig har fått en stemme som jodler i vei med avantgardisk blues. Blandet sammen med de fortreffelige og stadig mer velutviklede neo-dystre stemningene har kollektivet skapt nok et originalt uttrykk som bare indirekte kan sammenlignes med andre artister.

Subnarkotisch heter sporet som lar Jinx ebbe ut på særdeles ulmende og småmystisk vis. Et spor som matcher Alogs avsluttende spor på Miniatures med sin oppbyggende komposisjon, men uten en klar rytme eller struktur som tilsier at intensiteten stiger. Det er snarere den stigende intensiteten i improvisasjonen som bygger opp komposisjonen. Med stadige tidsaktuelle temaer som klimaendringer og krig klart i tankene kan vi selvsagt spekulere i om det tyske kollektivet lar denne dystre slutten på platen være deres tolkning av verden. Det er med andre ord ikke store håp om sol og grønne enger jeg sitter igjen med, men allikevel med et mer reflektert sinnelag enn da jeg trykket på play.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


St. Vincent - Actor

(4AD)

Det er ingen selvfølge at artister kommer så komplett utstyrt som dette, selv blant de beste utgivelser er Actor for en perle å regne.

Flere:

Magnet - On Your Side
The New Pornographers - Twin Cinema