cover

Days Like Waves

Stina Stjern

CD (2011) - Brilliance / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Shoegaze / Støyrock / Singer/songwriter

Spor:
Strings
Tuning
Cry
Stars
Dance
Show
Cheers
Songs
Door

Referanser:
Yo La Tengo
Sonic Youth
Julie Doiron

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Lunefull smeltedigel

Med et lunefullt glis tar Stjern oss med på en sukkersøt rusletur, men pass på: det lurer noen overraskelser på veien.

Noen strikker gensere og noen lager musikk, og noen klarer ikke å velge, og ender med å gjøre begge deler. Stina Stjern er en av disse med mange baller i luften. Hun har i årevis sjonglert dansesforestillinger, strikking og musikk, og nå – etter år med planlegging og musisering – er solodebuten, Days Like Waves, klar. Men hun er langt fra et nytt bekjentskap.

Mest kjent er hun nok fra rockekvartetten Supervixen, men hun har også fartstid fra det eksperimentelle pop-ensemblet Quintrophenia og fra jazzlinja i Trondheim. Som påpekt, Stjern har mange jern i ilden, og sier selv hun alltid har hatt en fot i rocken, og en i jazzen. Men referansene strekker seg langt utover to stødige og beundrede musikksjangre.

Med Days Like Waves fletter hun alle referansene sammen. Og selv om hun de siste par årene i hovedsak har oppholdt seg i København, var det først da hun beveget seg over dammen og til indie-/hipstermekkaet Brooklyn, at albumet Days Like Waves for alvor tok form. I Brooklyn er mangfoldet og kreativiteten stor. Og det er tydelig at det har påvirket Stjern til å miste respekten for dikotomier.

På samme måte som USA og New York er The Melting Pot, har Days Like Waves blitt Stina Stjerns egen smeltedigel. Og gitt Stjerns selverklærte fascinasjon for Yo La Tengo og Sonic Youth – og det faktum at Marcus Forsgren fra The Lionheart Brothers har stått bak spakene i studio – så var Days Like Waves langt på vei dømt til å bli det den er blitt, en fascinerende symbiose av det gledelige og det fandenivoldske. Gode popmelodier og skjør, støyete rock.

Stjern fremstår først og fremst som en krysning mellom en singer/songwriter og en støyrocker. Men det er vokalen hennes som gjør Days Like Waves til en behagelig opplevelse. Lydbildet er i utgangspunktet fragmentert, men samtidig så velbalansert at det fremstår som en sammensmeltet enhet. Dermed skaper det en bølgende, taktfast og beroligende stemning. Og akkurat den stemningen er det dominerende elementet i smeltedigelen.

Men utover den behagelige auraen platen har, kunne den med fordel vært en smule hissigere og hakket råere. Days Like Waves er i overveiende grad en blankpolert, sukkersøt pop-plate. Men det er når Stjern drar på med knallhard råskap at hun for alvor tar steget ut av kulissene. Show viser at rockeeskapadene med Supervixen ikke er glemt, og med Tuning knebler hun shoegaze/drømmepop med utsøkt perfeksjonisme. Allikevel er det den småhissige avslutningen på Stars som gjør mest inntrykk: Stjern presser stemmen til bristepunktet, og det kan formelig høres at ansiktet skjærer noen anstrengte grimaser mens svetten spretter fra pannebrasken.

På en annen side; det er nettopp Stjerns lunefulle lynne som gjør plata. Hadde innpakningen vært like aggressiv som utbruddene, hadde det blitt rimelig endimensjonalt – og er det noe Stjern ikke er, så er det nettopp dét.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Side Brok - Høge Brelle

(pinaDgreit)

Enten du har smale eller side brok, eller sidemål, er hip hop fra Hovdebygda og Peder den kvite neger noe å få med seg.

Flere:

Wavves - Wavvves
Windir - Valfar, Ein Windir