cover

All Watched Over By Machines Of Loving Grace

Moonflowers

CD (2002) - Sonet / Drum Island / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Club / Chillout

Spor:
Through The Skies
Night Vision
Alone
Fine Tuning
Where Are You
Goldbug
Preset Me
Fragment
Love Poem #9
Tim's Story
Moonflowers
Cyclodron
Free Floating
Save Mankind
Arkangelsk
Careforyou Satellite

Referanser:
Those Norwegians
Rune Lindbæk
Herbie Hancock
Kraftwerk

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Houston...

Radarparet Lindbæk og Drevdal er på plass bak maskinparken og lager retrofuturistisk pop som bare tidvis fenger oss foran maskinene.

Det er god fart over herrene Drevdal og Lindbæk. Nå har de slått seg sammen under navnet Moonflowers etter at begge har vært involvert i smått legendariske Those Norwegians. På egenhånd har guttene også sving på sakene. Drevdal som redaktør for den dyptpløyende gratisavisa Natt og Dag og Lindbæk som slapp sitt meget respekterte soloalbum Søndag på gatene for kun ett år siden. Mellom spillejobber og gravende journalistikk har de to slått hodene sine sammen, og kommet opp med albumet All Watched Over By Machines Of Loving Grace.

Åpningen, Through The Skies, byr på kjente toner fra herrene Lindbæk og Drevdal. Som med Those Norwegians blir vi servert 70-talls-inspirerte grooves av grovt kaliber på denne åpningslåta. Det er tøft og det stinker Blacksploitation og tangentene til Herbie Hancock. Det hel-syntetiske lydbildet på Alone oser tidlig 80-tall med et kjølig drag mot kontinentet. Det bobler godt i synthene til Drevdal, og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at guttene er ektefødte barn av 80-tallet med alle de rette musikalske referanse på plass. På første smakebit fra skiva, Where Are You, skiftes det beite igjen; denne gangen serveres det en hybrid mellom lettere 80-tallspop og Velvet Belly/Bel Cantos svevende electronica. Det er Velvet Belly-vokalist Anne Marie Almedal som bidrar på nok en elektronisk seilas - Almedal var nylig å finne på Jan Bang og Erik Honorés Panavizion Series-prosjekt. Sammen med Moonflowers ferdes Almedal nå på lettere tilgjengelige stier med florlett vokal over en tiltalende rytme som nok skal gjøre det skarpt på radioen sommeren 2002.

I presseskrivet gjøres det et poeng ut av at gutta har henta tittelen på skiva; All Watched Over By The Machines Of Loving Grace, fra den amerikanske forfatteren Richard Brautigan. Problemstillingen er klassisk og for så vidt passende; har maskiner sjel, eller mer spissfindig; kan sjelfull musikk skapes kun ved hjelp av følelsesløse maskiner? Kan hende Lindbæk og Drevdal forsøker å svare på disse spørsmålene ved å servere et nærmest helelektronisk album, fullstappet av retrofuturisme og en perfekt overflate som tidvis både er sjarmfull og sjarmløs. Med låter som Goldbug og Preset Me greier de ikke helt å overbevise skeptikerne. Her tilbyr duoen nettopp sjelløse, dog perfekte, melodier uten sjarmen til albumets åpningslåt - eller hele Lindbæks soloalbum for den del. Da er det mer sjarmerende å lytte til Drevdals duett med "neste kvinne ut"; Aggie Frost på Love Poem #9. I en skeiv easy listening-innpakning nynnes det bekymringsløst med gin tonic i den ene hånda og solskjerm i den andre.

Med låta Moonflowers er vi ute på Those Norwegians-galeien igjen. I hvert fall nesten. Moonflowers byr aldri opp til dans som den gang da i 1997 da Kaminzky Park Park eide CD-spilleren min i noen måneder. Det blir raskt noe stillestående over Lindbæk og Drevdal denne gangen. De samme elementene og lydene går igjen på flere låter og det lyder til tider uinspirert og stillestående. Der Kaminzky Park var leken og frekk er Moonflowers beskjeden og tilbakeholden. På Søndag leverte Lindbæk en håndfull perler i den avslappende klassen, men nå er Lindbæks magi vanskeligere å spore. Det dukker fremdeles opp gnistrende partier, men det er mildt sagt mer vann mellom båtene denne gangen. Save Mankind tar oppmerksomheten igjen etter noen anonyme låter, og serverer funky elektronikk og et catchy refreng som bør bli Attac-generasjonens slagord for 2002.

Stemningen daler dessverre med de avsluttende låtene. Arkangelsk er dyster som en russisk atomvinter og Careforyou Satellite klinger melankolsk i sin elektroniske optimisme. Alt i alt finner jeg få svar på albumets bakenforliggende tematikk om fremtidstro og maskinsamfunn. Om ikke annet så greier i hvert fall Lindbæk og Drevdal å mane frem glede og frustrasjon hos denne lytteren kun ved hjelp av en håndfull maskiner og enda færre vokalister. Følelsesløst er resultatet i hvert fall ikke, dog heller ikke forløsende for noen av partene.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Nuno Canavarro - Plux Quba

(Ama Romanta / Moikai)

I all sin skjøre beskjedenhet er dette et sentralt referansepunkt i moderne elektronika.

Flere:

The Clientele - Strange Geometry
Pink Mountaintops - Outside Love