The River 1 2 3 4

Scott Tuma

CD (2003) - Truckstop / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Langs drømmenes elv

Når Scott Tuma inviterer oss med i flåten sin er det bare å lukke øynene og drive med...

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook24.06.2003

Johnny Depp svant langsomt bort fra oss i Jim Jarmusch' Dead Man, men nå dukker den spøkelsesaktige figuren endelig opp igjen - i Scott Tumas skikkelse. Tuma vil for enkelte være kjent fra fine lag som Boxhead Ensemble og Souled American, og han debuterte som soloartist med Hard Again i 2001, da med hjelp fra Jim White (Dirty Three). Med oppfølgeren The River 1 2 3 4 har han igjen levert en plate med plukkende og ambient drone-folk av vakreste merke.

Tuma ligger nå helt alene på flåten som langsomt duver nedover en elv av drømmer. Med seg har han en gitar til å plukke på, et harmonium å flyte med og all verdens av tid til å komponere musikk. På sin ferd mot ingensteder lar han langtrukne droner flyte sammen med den avslappede gitarspillingen, og som forsiktig veves sammen til himmelske melodier. Han fisker opp munnspillet på "2", og slipper lengtende toner opp mot himmelen som en annen Charles Bronson, før han igjen havner i helt rolig farvann. Senere støter han på en nybyggerfamilie som nettopp har slått seg til ro nede ved vannkanten og da spiller han opp til en kort, vennlig dans som henger igjen mens familien vinker ham farvel. Ferden går videre inn et udramatisk og øde landskap, der Scott Tuma bare ligger helt rolig med himmelen som teppe og fanger opp lyden av solen som går sin gang, sivene som kiler ham på kinnet og krusningene som gynger ham sakte inn i søvnen. De siste ti minuttene er er som å lytte til en annen manns drømmer, og når de svinner hen virker det som om han ikke er kommet frem til et bestemt sted, men bare fortsetter videre inn i det ukjente.

"Det er ikke så mye som skjer her," vil sikkert noen hevde, og det er trolig de samme som klagde på at det ikke skjedde noe særlig i Dead Man heller. Det er selvsagt en skammelig feil. Dette er en meget billedskapende plate, men man må ta seg tid til å lytte på den, slappe av i alle ledd og la Tuma føre oss. Man kan gjerne la de drømmeaktige scenene som Depp havnet i fungere som ledsager på de første turene. Etterhvert vil egne bilder blande seg inn, helt til du får et helt eget og personlig forhold til musikken. The River 1 2 3 4 kan sammenlignes både med Brian Enos Apollo-skive og med Boxhead Ensemble på sitt mest sfæriske. Det blir med andre ord både himmelsk og jordnært på en gang - men alltid veldig vakkert.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: