cover

Requiem

Kristiansand Symfoniorkester & Det Norske Solistkor

CD (2006) - 2L

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Klassisk

Stiler:
Symfoniorkester / Kor / Folkemusikk

Spor:
Canto Funébre
Introitus
Graduale
Dies Irae
Kyrie Eleison
Recordare
Preces Meae
Confutatis
Oro Supplex
Lacrymosa
Domine, Jesu Christe
Sanctus
Benedictus|Sanctus
Pie Jesu
Agnus Dei

Vis flere data

Se også:
Sigurd Lie - Kristiansand Symfoniorkester (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Verdighet, lovsang og kontemplasjon

Islandsmoens Requiem er himmelstrebende musikk, ganske uttalt og med et tungt, konkret trykk.

Kristiansand Symfoniorkester er tidligere blitt positiv omtale til del i våre spalter, og sent høsten 2006 dumpet på ny en plate fra deres hånd ned i vår postkasse. Denne gang har de tatt på seg en innspilling av komponisten Sigurd Islandsmoen dødsmesse, et halv eller nesten helveis glemt verk som i sin tid, på 40 og 50-tallet, ble framført for interesserte lytterskarer i inn- og utland. Siden forsvant notematerialet på "mystisk" vis, og verket sank ned i den totale glemsel. Nå er det tilbake, og gitt deluxe-behandling med stort orkester og kraftfullt bidrag fra Det Norske Solistkor.

Islandsmoens tanke var å bygge opp requimets satser som en rekke av religiøse folketoner og annet tradisjonsmateriale som kunne omarbeides og transformeres til et sluttet hele. Ideen høres unektelig ut til å være sterkt forankret i romantikkens poetikk og tankegods, det er da også slike assosiasjoner musikken først og fremst påkaller. Islandsmoen har plukket elementer som han har passende i dødsmessens ramme, en eliminasjonsprosess hvor de mest sakrale elementer er beholdt. All løssluppen folkelighet hans opprinnelige funne kilder må ha innbefattet, er silt ut til fordel for hans høyere mål - verdighet, lovsang og kontemplasjon.

Forventningen om et eklektisk verk preget av kontraster og motsatser innfrir derfor ikke helt. Musikken virker tradisjonell og tradisjonsforankret. Det er en del vokale hallingkast innimellom, men hovedvekten er lagt på et typisk senromantisk, neo-Wagnersk brus som preger nesten hele verket. Det er livlig i partier, sjelden stillestående og verket skal innrømmes et reelt driv. At Islandsmoen har tenkt stort merkes allerede fra innledningen, og kontrasten mellom orkester og kor utspiller seg i store dramatiske partier der elementene kastes mot hverandre.

De mer syntestiske partiene forener kor og orkester i høyreiste harmonier og kulminasjoner som vet å utnytte effekten av klang og masse i den store stil.

Islandsmoens Requiem er himmelstrebende musikk, ganske uttalt og med et tungt, konkret trykk. Dette er neppe førstevalget for beundreren av Bruckners eteriske formasjoner eller en av Mahlers meditative funderinger. Det er, å lytte til, triumferende musikk. Den oppstandne Kristus er mer til stede enn den avledne. Det er som en kristi himmelfart å lytte til, verdensherskerens apoteose.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.