cover

Wes!

Wes!

CD (2008) - Bolage / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Gitarjazz / Bebop

Spor:
So Do It!
Full House
Twisted Blues
S.O.S.
'Round Midnight
The Thumb
West Coast Blues
Caribia
Four on Six
Renie

Referanser:
Wes Montgomery

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Jazzhistoriens mange giganter

Jazzhistorien er full av navn som bør sjekkes ut, men som likevel aldri blir lyttet til. For meg var Wes Montgomery en slik artist.

Det å være en ung, jazzinteressert fyr kan iblant være litt frustrerende. Jazzhistorien er såpass omfattende og mangslungen at det kan være litt av et livsverk å sette seg inn i alle must-haves-artister og alle klassike utgivelser. Figurer som Miles Davis, Herbie Hancock og Keith Jarrett har i løpet av de siste åra langsomt funnet sine plasser i platesamlinga. Når denne tribute-plata til Wes Montogomery dukket opp i anmelder-bunken innså jeg snart at også han snarest bør representeres med et par album i nevnte samling.

John Leslie "Wes" Montgomery var altså, fram til sin alt for tidlige død i 1968 (bare 43 år gammel), en av jazzhistoriens viktigste og mest innflytelsesrike gitarister, med sin flytende og virtuose stil. På dette albumet hedrer Håvard Stubø på gitar ham, sammen med Daniel Franck og Håkon Mjåset Johansen, henholdsvis på bass og gitar. Alle sammen er etablerte nordiske jazzmusikere. Det er utelukkende Wes' låter som står på programmet, bortsett fra en liten utflukt til Thelonious Monks klassiker 'Round Midnight.

Og naturlig nok, når det er snakk om et tribute-album, ligger tolkningene av Montgomerys materiale nært opptil originalene. Det vil si at denne skiva handler om hardtswingende, akustisk jazz. Melodiene er derfor ganske enkle å oppfatte, og improvisasjonene som ligger innkapslet i låtene er virtuose og kjappe. Trioen gjør i mine ører ikke skam på opphavsmannen, og skiva passer perfekt for sene, late søndagskvelder.

Det er selvfølgelig mulig å stille spørsmålstegn ved relevansen til denne, og lignende, utgivelser. Slike skiver har, slik jeg oppfatter det, som sitt primære mål å gjøre en ny generasjon oppmerksom på musikk som ellers står i fare for å gå i glemmeboken. Det Narvik-baserte selskapet Bolage har med denne, og Complete Communion-hyllesten til Don Cherry fra i fjor, markert seg som en av de fremste aktørene på dette feltet.

Den amerikanske jazzscenen stagnerte på 90-tallet på grunn av fråtsing i fortidens stilarter; der det ble gjort forsøk på å skape nyvinning innenfor grensene av de gamle formene. Disse utgivelsene fra Bolage dreier seg ikke om noe slikt; de handler om ærbødige bukk til artister som har hatt stor betydelse for hvor jazzen befinner seg i dag. Og for min egen del har Wes! gjort at jeg skal spandere noen timer framover sammen med Wes Montgomery. Det er jeg takknemmelig for.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Norfolk & Western - Dusk in Cold Parlours

(FILMguerrero / Hush)

Norfolk & Westerns fjerde plate er amerikansk melankoli på sitt beste.

Flere:

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
Humanoid - Sessions 84-88