cover

A Sea As A Shore

The Horns of Happiness

CD (2004) - Secretly Canadian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Psykedelia / Singer/songwriter / Indiepop

Spor:
Joyous Laughing Wake
Asleep In The Already Known
Wonders
Of Whisteling & Wine
Autumn Breathes East
Under A Dim Light
Put Reins On My Mind
White Snow
A Twist Of Snakes
The Blood Trail pt. I
Lay As The Day Is Gone
The Blood Trail pt. II
Bursting Breathe
The Return
Watch Me Laugh Again

Referanser:
John Wilkes Booze
The Flaming Lips
Syd Barrett
Guided By Voices

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


En sjø av syre

En garasjerocker leker seg med psychpop sammen med gode venner.

Aaron Deer har tidligere gitt ut plater med The Impossible Shapes og John Wilkes Booze (to band med omtrent samme besetning). The Horns of Happiness er hans eget prosjekt, og her er garasjerocken lagt til side, til fordel for psykedelisk og skeiv indierock. Han er ikke helt uten hjelp, for både Chris Barth, Jason Groth og Mark Rice fra hans to andre prosjekter bidrar. Deer spiller imidlertid mange instrumenter selv og står bak alle komposisjonene. Innspillingene er gjort for et par år siden, men kommer av en eller annen grunn ikke ut før nå.

A Sea As a Shore kan virke noe rotete, men det gjemmer seg popmelodier og såre øyeblikk bak forstyrrelsene, og The Horns of Happiness kan virke vimsete og urolige. Her ligger også noe av spenningen i A Sea As a Shore. Noe av denne villskapen og uroen kan man kjenne igjen fra John Wilkes Booze, selv om det dreier seg om et annet musikalsk landskap. De skrudde låtene til Deer varierer mellom å dra deg til underlige plasser og å kun sirkle rundt smått kjedelige ideer.

Noen av spora er skikkelige låter, mens andre framstår mer som små snutter og skisser. Fem spor er faktisk under to minutter lange. Noen av de fineste låtene finner man blant de streiteste forsøka. Lay As the Day Is Gone er bare halvannet minutt lang. Dette er ei forsiktig vise, som sikkert kunne blitt bygget ut til noe mer. The Return er en vakker liten sak i samme gate. White Snow høres ut som St. Thomas på Syd Barrett-trip.

Deer har laget ei sympatisk skive, som gir lytteren lyst til å høre mer. Han fikser både forvridd psych og akustiske vuggeviser. Man blir fristet til å komme under overflaten på musikken. Dette er ikke ei skive man blir lei med det første. Likevel bør man kanskje ikke håpe på å finne en framtidig klassiker bak virvaret.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Wilco - Yankee Hotel Foxtrot

(Nonesuch)

Dagens tekst: hvis du bare skal ha en plate i år, så er det ingen vits å utsette kjøpet.

Flere:

Thelma & Clyde - White Line
Andrew Bird - Noble Beast