cover

Polk

Tracker

CD (2002) - FILMguerrero

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Countryrock / Ørkenrock

Spor:
Nova (Pt.1)
Area
The Swimmer
Flint (Watch the Crafts!)
Distance Is the Sun
Great Sea (It Sank Me)
Bodyhead (Nova Pt.2)
Chemistry
Lapser
Photograph the Ancestors
Somber Reptiles
French

Referanser:
Calexico
Norfolk & Western
Richmond Fontaine
Amor Belhom Duo
Radar Bros.
The Flaming Lips

Vis flere data

Se også:
Blankets - Tracker (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Haikeren

Cinematisk ørkentur med et super-8 kamera, Eliott Smith, Calexico og Radar Bros. i baksetet.

Tracker er først og fremst bandet til FILMguerrero-bestyrer John Askew. Portland-mannen gjorde seg relativt bemerket i indiecountrykretser med debuten Ames i 2000. På Polk har han alliert seg med en rekke likesinnede venner som M. Ward, Adam Selzer (Norfolk & Western), Michael Schorr (Death Cab For Cutie), Erik Herzog (Buellton) og Dave Harding (Richmond Fontaine). Tracker er fortsatt like velegnet som soundtrack til en ørkenbasert roadmovie, eller "epic wanderings for the super-8 movie" som det står beskrevet i følgeskrivet til denne lekkert kledde utgivelsen. Her får små, varme lo-folkrockere, instrumentale landskapsbilder og cinematiske ørkenballader gå i en nærmest sammenhengende flyt. Ørkenestetikken fremheves allerede på omslaget, med bilde av en enslig bil langs det som ser ut til å være en endeløs veistrekning et eller annet sted i sørvesten.

Vel, jeg hang nå i hvert fall på et gudsforlatt sted etter landeveien med tommelen ute da en lys Nova kom brummende forbi, bremset ned, og en person åpnet døren for meg. Det var John Askew som satt ved rattet og han viste med et kort, men slett ikke uvennlig nikk at jeg kunne ta plass ved hans side. Allerede idet instrumentale Nova sklir over i Area innser jeg at dette blir en svært hyggelig tur. Sjåfør Askew viser seg å være en mann av få men velvalgte ord, som heller hvisker enn å rope. Han virker stødig på rattet der han styrer oss gjennom 12 låter på knappe 40 minutter uten å støte på nevneverdig trøbbel underveis. Til tider kjører han nesten for sakte, men til gjengjeld er det lettere å feste seg ved detaljene som omgir oss i dette rolige tempoet. Etter bare et par kilometer støter vi på et par nye haikere, og sannelig er det ikke Calexico som hopper inn bak, og ønsker å følge oss et godt stykke. Jeg merker at ikke bare har Askew en stemme som kan minne en del om Joey Burns, han har også noe av den samme evnen til å forvandle ørkenens storslagne utsyn om til en intim og vakker tumleplass. Den brennhete sola holdes dessuten på rimelig avstand takket være skyggefulle oaser som The Swimmer, hvor relativt tunge gitarer får lov til å blande seg med den behagelige country-tonen, radiostøyen og den gjennomgående behagelige singer/songwriter stilen. De to bandene befinner seg i samme landskap, selv om Tracker ikke har helt den samme tydelige sandmentaliteten til Calexico.

Etterhvert som turen går sin gang blir det mer og mer klart at det også gjemmer seg andre i denne bilen, og jeg kan føle tilstedeværelsen av både Elliott Smith, Radar Bros, og The Flaming Lips på låter som Flint (Watch the Crafts!), Distance in the Sun og Great Sea (It Sank Me) hvor Askew tar tilsynelatende enkle akustiske ballader og vender de om til storslagen popmusikk med en skjør nerve. Photograph the Ancestors er med sitt duvende refreng turens mest minneverdige etappe, og mot slutten kan også jeg være med å nynne litt, da jeg gjenkjenner Somber Reptiles av Brian Eno (fra Another Green World). Det minner om at det sannelig er noe "ambient" over stilen til Tracker også. Helt til slutt kommer dessuten den nydelige balladen French, som enkelte nok har hørt på samleren Acuarela Songs (da med tittelen Water Fills the Bedroom), og da er det et passende tidspunkt å si takk for turen. Jeg hopper av i nærheten av sivilisasjonen, mens John Askew haster videre innover i ørkenen med sine passasjerer og super-8 kamera, på jakt etter flere gode motiv langs landeveien.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Rosanne Cash - Black Cadillac

(Capitol)

Ei dotter minnast og tar farvel, med velfunderte ord og sterke tonar.

Flere:

Fire! - You Liked Me Five Minutes Ago
The Watch - Vacuum