cover

Delìrium Còrdia

Fantômas

CD (2004) - Ipecac / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / Avant rock / Metal

Spor:
Delirium Corda

Referanser:
Mr. Bungle
Tomahawk

Vis flere data

Se også:
Suspended Animation - Fantômas (2005)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Kunst, sier noen

Å prøve å forklare "Delirium cordia" er like meningsfylt som å ble gjenfortalt hele handlingsforløpet i Hotel Cæsar på serbo-kroatisk.

Keiseren av tidvis geniale musikalske krumspring, Mike Patton, krever alltid en spesiell form for godvilje og konsentrasjon for å slippe lytteren innpå.

"Delirium cordia" er spesielt oppmerksomhetskrevende. 74 minutter varer platen, og fordeler seg på... vel, én låt.

Eller lydinstallasjon, om du vil.

Å prøve å forklare "Delirium cordia" er like meningsfylt som å ble gjenfortalt hele handlingsforløpet i Hotel Cæsar på serbo-kroatisk, og det er vel omtrent på den vidda Fantomas ønsker å være. Nyskapende og pretensiøse, men relativt ubrukelige til noe annet.

"Kunst", er det noen som sier.

Det høres ut som om Mike Patton har samplet drømmene sine etter å sovnet fra en 80 timers sanseorgie bestående avusensurerte splatterfilmer, halvfullendte symfonier avsenildemente russiske komponister og alle Grandiosa-variantene. Det er lydbilder som høres ut som om de stammer fra P2-varianten av "Child's play" med musikk av en overtrøtt Mussorgsky og et vannskadet Casio-orgel på kunstutstilling på Hønefoss.

Nå kan man selvfølgelig kalle dette for spillefilm uten bilder. Man kan kalle det for kunst. Man kalle det så mangt. Det er for eksempel partier på "Delirium Cordia" som er gotisk godlyd fra ende til annen, mens andre deler bare høres ut som Mike Patton som ler hele veien til banken.

"Kunst", er det fremdeles noen som sier.

Jeg har vært særdeles imøtekommende for Mike Patton sin vanvittige ideer. Jeg har vært tålmodig mens jeg har lyttet på "Delirium Cordia" over flere måneder. Det er godt mulig jeg er en idiot. Men jeg ender med å være som det lille barnet i eventyret.

Keiseren har ikke særlig mye klær på.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 4/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


This Is Music Inc. - Krasnapolis

(Black Label)

Retrofuturistisk antihelt med et knippe moderne klassikere innen norsk undergrunnspop.

Flere:

Wauvenfold - 3fold
Sufjan Stevens - Seven Swans