cover

How I Got Over

The Roots

CD (2010) - Def Jam / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Neo-soul

Spor:
A Peace Of Light
Walk Alone
Dear God 2.0
Radio Daze
Now Or Never
How I Got Over
DIllaTUDE: The Flight of Titus
The Day
Right On
Doin' It Again
The Fire
Tunnel Vision
Web 20/20
Hustla

Referanser:
Dice Raw
Talib Kweli
Mos Def
Common
Cee-Lo
The Jungle Brothers

Vis flere data

Se også:
Do You Want More!!!??? - The Roots (1995)
Phrenology - The Roots (2002)
Home Grown! The Beginner's Guide To Understanding The Roots Vol. 2 - The Roots (2005)
Home Grown! The Beginner's Guide To Understanding The Roots Vol. 1 - The Roots (2005)
Game Theory - The Roots (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Eksperimentelt bra, men hjemme best?

Philadelphias store sønner er tilbake i godt gammelt slag!

I 2008 ble det fra høyeste hold proklamert at Rising Down skulle bli spikeren i kista for ett av East Coast-rappens mest originale og banebrytende hip hop-kollektiv noensinne. Mange hadde begynt å innfinne seg med en tilværelse uten, inntil en fugl ved navn ?uestLove kvitret oss i øret at noe nytt var i emning. Parallellt med å være studiobandet i det årsgamlet talkshowet Late Night with Jimmy Fallon, tilbrakte ?uestLove, Black Thought alias Tariq Trotter og de andre i bandet ett år i studio. Resultatet er Jazz og Funk akkurat slik vi husker det fra gamle dager.

Rising Down var et musikalsk sidesprang med et ukledelig dystert breg og få høydepunkter. Til forskjell fra platen var konserten en grensesprengende energibombe av en fest, delvis sentrert rundt Damon Bryson og hans spennende sausafon. Uansett; tanken bak albumet var god. Tekstlig var det deres mest politiske plate til dags dato med voldelige historier fra hjembyen Philadelphia. Musikalsk ville de matche det tekstlige innholdet og tangentist Kamal og hans Fender Rhodes - som hadde vært bandets varemerke i en årrekke - ble byttet ut til fordel for et mer eksperimentelt sound. Men nå ser det ut til at gutta ønsker å avslutte i kjent stil, og både Rhodes og jazzharmonier er tilbake. Men hva så med oppstemtheten?

Innholdsmessig befinner vi oss på en velbalansert hverdagsfilosoferende grunn med en selvsikker og jordnær, men likevel ydmyk og undrende Black Thought. I Dear God 2.0 får vi "hele pakka". Den samfunnsbevisste: "Everybody all in everybody's dirty laundry/Acid rain, earthquakes, hurricane, tsunamis". Og den eksistensielle: "Terrorist, crime sprees, assaults, and robberies (...) Why is the world ugly when you made it in your image? And why is livin' life such a fight to the finish? På grunn av hans stødighet stilles han på ingen måte i skyggen av albumets gjesteartister, selv om de er mange i tallet. Menn som Dice Raw og P.O.R.N. leverer sterke, men ikke for fremtredende bidrag i flere av låtene, blant annet i ensomhetshymnet Walk Alone og i Radio Daze. Joanna Newsom og harpen hennes glir ubemerket inn i svært fengende Right On og John Legend har fått være med på the Fire, men hverken her eller som sample på Doin' It Again tar han nevneverdig stor plass i lydbildet.

Helt fra damekoristene Amber Coffman, Angel Deradoorian og Haley Dekles første sungne tone, hører man at det er i dette lydlandskapet The Roots hører hjemme; i tunge, men likevel akkurat passe underdelte beats, med trommelyder som er så behagelige for øret at alle som har noe på hjertet i løpet av platen får full oppmerksomhet fra første stund. Det er likevel noe ved det "speisa" lydbildet fra Rising Down som de ikke klarer å gi helt slipp på. . I det annonserte bonussporet Hustla, platens aller siste låt, kommer den saktegående, modifiserte synthlyden tilbake. En attpåklatt av en låt akkurat slik "Birthday Girl" var det på Rising Down.

Selv om How I Got Over helt tydelig er inspirert av gamle oppskrifter (Do You Want More, Illadelph Halflife og ikke minst Game Theory, sitter jeg aldri igjen med følelsen av at dette er gamle sanger om igjen. Hjernene bak det hele - Black Thought, QuestLove og Ansvarlig produsent Richard Nichols har hele tiden behersket kunsten å ta ting et steg videre uten fare for å gjenta seg selv. Tør man tippe at det ikke blir siste stopp likevel?

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Streets - Original Pirate Material

(Warner Music)

The Streets er et aldri så lite stykke fysikk. Original Pirate Material rommer, om ikke nye, så i det minste egne lover.

Flere:

Simon Joyner - Out Into the Snow
Hunx and His Punx - Gay Singles