Genre:
Rock
Spor:
Overture
Sinister Rouge
Social Suicide
Atheist Peace
All There Is
Los Angeles Is Burning
Let Them Eat War
God's Love
To Another Abyss
The Quickening
The Empire Strikes First
Beyond Electric Dreams
Boot Stamping On A Human Face Forever
Live Again (The Fall Of Man)
Referanser:
NOFX
Circle Jerks
Pennywise
All
Se også:
The Process Of Belief - Bad Religion (2002)
Fengende kritikk
Ateistpunkens spydspisser lever i beste velgående og eldes med stil.
Del på Facebook13.07.2004
Når man kjøper et nytt Bad Religion-album, veit man hva man får. Noen menet at "har man hørt ett, har man hørt alle", mens andre elsker soundet dette Californiabandet har etablert. Jeg tilhører nok den siste kategorien, men mener at bandets beste periode var fra slutten av 80-tallet til begynnelsen av 90-tallet. Bandets kombinasjon av allsangsvennlig punk og politisk hardcore sitter like godt som på Suffer eller Against the Grain, sjøl om det er litt lenger mellom de virkelige høydepunktene. At de begynner å bli virkelig voksne merkes i liten grad på innsatsen.
The Empire Strikes First er nok et typisk Bad Religion-album. Låtene er støpt i samme form som tidligere. Med titler som Social Suicide, Atheist Peace, Let Them Eat War, The Empire Strikes First og Boot Stamping On A Human Face Forever er man også sikret flere store doser samfunnskritikk fra Greg Graffin. Høyt tempo, hjerneklistrende låter og den karakterististiske koringen er også på plass.
Mange av låtene er av godt gammelt kaliber. Sinister Rouge og Social Suicide viser at formen er inne tidlig på skiva. Skiva har også sin håndfull låter som er uimotståelig fengende. All There Is og God's Love er god kombinasjon av sinne og poppa punkrock. På sitt beste er de harde gitarenes møte med de energiske låtene i stand til å skape små mirakler.
Innimellom finner man litt mer ordinære spor, som riktignok også tilhører låtskrivertradisjonen til Graffin og Gurewitz. Denne gangen har de passende nok integrert sitater fra Thomas Wolfe og George Orwell i et par av tekstene. Ellers får de i små doser hjelp fra blant annet rapperen Sage Francis og Hot Water Musics Chris Wollard (låtskriving).
Selv om dette må sies å være et trygt kjøp for fansen, treffer nok ikke Bad Religion blink like ofte som for 10-15 år siden. Fortsatt er kampen mot organisert religion og makta i sentrum. Evnen til å skrive drivende punk har de fortsatt i behold. Likevel føles bandet litt mindre relevante i dag. Kanskje er det bare jeg som ikke er like ung og sint lenger. Eller har det seg slik at man har hørt dette så mange ganger nå at det skal litt mer til for å la seg imponere?
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Hvilket Bad Religion album er ansett for å være (et av) de(t) beste? Av deg selv, og av kritikerne.
Tja, har stor glede av å spille Suffer og Against The Grain.
Suffer, No Control & Against the Grain er meget bra!