In Ghost Colours

Cut Copy

CD (2008) - Modular / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Lydsporet til en bekymringsløs tilværelse

Det er sjelden man kommer over skikkelig cheesy greier som er såpass uimotståelig, men Cut Copy har dratt det kraftig i land.

Av Øyvind Rones

13.06.2008

De som ble født på åttitallet har for alvor begynt å innse potensialet i musikken som ble laget på den tiden, og det begynner å vise seg i utallige åttitallspastisjer som dukker opp i tide og utide. Men Melbourne og Modular Records har de siste årene hatt et overtak på de aller fleste andre, med Cut Copys labelkamerater som Midnight Juggernauts, The Presets, Muscles og Van She som stabile bidragsytere. Det er en eneste stor synthorgie, og det er catchy over hele linja. Så hvis man har en aldri så liten synth-fobi, så kan det hende man bør holde en viss avstand her, selv om omvendelsen kan være nær også for dere. Dette er i alle fall det beste utgangspunktet på veldig lenge i så måte!

Det er mulig gutta i Cut Copy ble født på syttitallet, men de har i alle fall åttitallsgreia spikra nå. Debuten til Cut Copy var vel ikke all verden, det skal være sagt. Men Bright Like Neon Love er en svært annerledes skive enn det In Ghost Colours er, og dette føles nesten som den egentlige debuten til Cut Copy. Der debuten innehar mange kvaliteter, så var det noe tekstbokaktig over den. Likevel var det en slags selvfølge at In Ghost Colours kom til å bli hva den er, skiva som foreløpig står som en bauta over det som har foregått i Melbourne de siste årene.

Og det er sannelig på tide at vi nå sitter med In Ghost Colours, det er tross alt godt over ett år siden at første single, Hearts On Fire, ble sluppet. Og Australiaturneen som fulgte utgivelsen viste et band som for alvor hadde innsett hva de var i stand til. Hele oppbyggingen mot In Ghost Colours har vært preget av nettopp det, hvor neste smakebit, So Haunted, nesten fungerte som en avledningsmanøver så annerledes som den da var. Her ligger den godt plantet nesten halvveis ut i herligheten, og bortsett fra at det fortsatt høres ut som vokalist Dan Whitford sier So Horny, så er det en sikker vinner. Det bråker mer enn andre steder, men selv når det mørkner litt på overflaten så kan man være sikker på at det er lys på vei. Og på So Haunted så skjer det på småeuforisk vis når refrenget åpenbarer seg.

Så allerede da Hearts On Fire og So Haunted kom var det tydelig at In Ghost Colours ikke kom til å ligne på debuten. Det lå an til at det var slutt på at Midnight Juggernauts skulle ha monopol på episk synthpop i Melbourne, og selv om det kanskje har betydd at de har nærmet seg litt med tanke på sound, så har Cut Copy kommet heldigst ut av det og laget den desidert beste skiva av de to. Men så bør det jo også nevnes at Midnight Juggernauts jo bare er på sin første skive enda.

Men mye av den nye lyden av Cut Copy kan også forklares med ett navn; Tim Goldsworthy. Goldsworthy har sammen med James Murphy vært en av de viktigste personene bak elefantskrittene sjangeren har tatt siden de i DFA fikk rockere til å danse, og fikk verdensherredømme på området. Her er han igjen sentral som produsent, etter å allerede ha stått bak en annen av dette årets herligheter, nemlig Hercules & Love Affair.

Selv om nettverket som etter hvert har bygd seg opp rundt Cut Copy er imponerende nok i seg selv, så glemmer man aldri at det dreier seg om bekymringsløs popmoro hele veien. En halvsøvnig og sexy vokal er med på å gi skiva enda bredere appell, spøkelsesaktige ooohs og aaahs som et gjennomgående bakteppe, atmosfæriske interludes og sylskarpe synthpartier over hele sjappa, noe som kulminerer i skivas desidert mest catchy låt, Far Away. Man blir svett bare av å tenke på det!

Det er ikke akkurat snakk om dyp poesi her da. Ting som Lights and music are on my mind / Be my baby one more time fungerer uansett optimalt selv om det under de aller fleste omstendigheter ville føltes pinlig banalt. Man kommer seg vel unna med det meste så lenge discokula spinner, hele fargespekteret blir reflektert ut i mørket og dagens bekymringer er erstattet av nattens uforutsigbarhet.

Etter en hel del (velfortjent) presse om hvor innovativt og spennende denne scenen i Melbourne har vært, så har det vært noe som har manglet, en utgivelse som virkelig beviste at hypen var berettiget. In Ghost Colours har fylt dette tomrommet, et som vel har eksistert siden The Avalanches ga ut Since I Left You. Damn Arms kom relativt nært på sin debut, The Live Artex, sent i fjor, og Midnight Juggernauts traff helt klart en kommersiell nerve med sin Dystopia litt før det igjen. Cut Copy har heldigvis tatt det hele et par skritt videre, og med det lett laget en av årets beste skiver.

Groovissimo

Diverse artister - Norske Slagere Kapittel 1 - 1955

Det er med et visst vemod man lytter til denne kavalkaden, vel vitende om at dette tonegull representerer et toppunkt som aldri siden er blitt nådd.

Flere: