cover

Sign Sign

Isolation Years

CD (2007) - Nons / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Countrypop / Indiepop

Spor:
Albino Child
Landslide
That's All There Is
Mostroems Instrumental
Daddy I'm a Pilgrim now
The Monastery Waits
Say-Nothing Day
The Way Wasn't me
A Lonely View
Sign, Sign
Lugnet
Soldiers on Leave

Referanser:
The Jayhawks
The Soundtrack of Our Lives
The Shins
The Byrds
Teenage Fanclub

Vis flere data

Se også:
It's Golden - Isolation Years (2003)
It's Golden - Isolation Years (2003)
Frosted Minds - Isolation Years (2003)
Cover the Distance - Isolation Years (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Sommerfølelser

Isolation Years har noe å fortelle, og gjør dette elegant og uanstrengt når melankolske tekster møter en slående meloditeft.

Den fjerde skiva til svenskene fra Norrland har blitt liggende langt nede i en stadig voksende bunke av nye plater i et par måneder, og stillferdig har den ikke akkurat ropt om oppmerksomhet. Før nå. Sommeren i nord har ikke vært så aller verst, og det er en fornøyelse å konstatere at Sign Sign er musikk perfekt for årstiden. Lat musikk for late sommerdager, der sola selvsagt skaper den perfekte ramme.

Uten store fakter fortsetter bandet kursen som ble staket ut da de tidlig i dette tiåret debuterte med sjarmerende countryinfluert pop-psykedelia, der musikken med fjærlette steg hoppet bukk over den mer mollstemte delen av den nordiske americanabølgen. Med passe dosering av klassisk 60-talls pop kunne Isolation Years sees på som en lett utgave av The Soundtrack of Our Lives, omtrent der de var på andreskiva Extended Revelation i 98. Blandet med en liten dose country skaptes musikk venner av Elephant 6-kollektivet, The Jayhawks og Teenage Fanclub satte pris på.

Jeg husker jeg var begeistret for debuten Inland Traveller (2001), men på et eller annet tidspunkt gled Isolation Years over i glemselens mørke. Synd, for et gjenhør av denne viser musikk som skinner om kapp med den lyse årstiden.

Sign Sign står ikke noe tilbake. Fremdeles er det popnerven som treffes, med musikk som danser over blomsterenger der pedal steel møter strykere i et fargesprakende eventyr. Nakne føtter over viltvoksende gress og glad latter klarer likevel ikke å skjule en bedøvende, lengselsfull tristesse. Med flerstemt sang, kvinnelig koring og fløyelsmyke rytmer er dette balsam for nostalgiske pophoder som elsker balansen mellom det enkle, naive og storslagne musikklandskap, gjerne i en og samme låt.

Variasjonen og detaljene i den flotte produksjonen underbygger og løfter små perler opp på et nivå som på sitt beste nesten når opp til årets mest funklende popplater, signert The Shins og Apples in Stereo. At Isolation Years ikke klarer å følge amerikanerne gjennom et helt album er det vel ingen som kan forlange. Likevel når de rimelig høyt i betagende øyeblikk som åpningssporet Albino Child, lettbente Landslide med sitt uimotståelige "dududu"-refreng og vemodige A Lonely View, som med et delikat strykerarrangement gir håp om fortsatt sol og sommer.

På plusskontoen settes også slakke Say-Nothing Day og den neddempede avslutningen med Soldiers on Leave, og innimellom er det også gjort plass til et par instrumenttaler som fungerer som små pustehull.

Isolation Years har noe å fortelle, og gjør dette elegant og uanstrengt når melankolske tekster møter en slående meloditeft. Av og til umiddelbar og fengende, andre ganger mer intrikat der nye detaljer avsløres for hver gjennomspilling. Svenskene har nok beveget seg mot et mer direkte poputtrykk, men uten å ha mistet atmosfæren og touchet av psykedelia som kilende løfter sangene inn i arven etter 60-tallet.

Jeg skjønner det nå; dette burde ha vært en av sommerplatene mine i år. Hvordan har jeg kunnet latt den ligge nederst i bunken siden juni, uten å ta den frem? Har ingen gode svar, men trøsten får være at det ennå er tid til å ligge i hengekøya og la humla suse med Sign Sign på øret, mens en liten forelskelse brer seg og skaper viltre rykninger i popfoten.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Robert Normann - The Definitive Collection 1938-41, Vol.1

(Normann)

Et stykke kulturhistorie - Robert Normanns musikk gjenoppstår i oppusset lyddrakt.

Flere:

Kloster - Coastal Research - ideas, drafts and sketches recorded by Kloster
The Elected - Sun Sun Sun