Losing Stones, Collecting Bones

In the Country

CD (2006) - Rune Grammofon / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Pianotrioens nye vin

Det er en form for nedstemt og lavmælt skjønnhet som trer frem i detaljene her.

Av Jan Olav Glette

Del på Facebook10.11.2006

Morten Qvenild står etter hvert frem som en bauta i moderne norsk jazz. Med bakgrunn fra Jaga Jazzist, Shining og som medlem i Solveig Slettahjells Slow Motion Quartet, The National Bank og som hele Susannas Magical Orchestra.

Losing Stones, Collecting Bones er hans andre forsøk i sjefsrollen. Han får igjen hjelp i fra Pål Hausken på trommer og Roger Arntzen på bass. Alle har gått på Musikkhøyskolen i Oslo.

Med In the Country handler det om akustisk pianomusikk i tradisjonen til musikere som Keith Jarrett, Jan Johansson, Bill Evans, Paul Bley og Paul Motian.

Trioen med piano, kontrabass og trommer er selve grunnstammen i den klassiske jazzen, men man har likevel funnet mange ulike uttrykk med dette enkle utgangspunktet.

Sammen med kolleger som Brad Mehldau, Tord Gustavsen Trio og Esbjørn Svenson Trio har Qvenild åpnet øynene og ørene for pianotrioen til et nytt og ungt publikum. Det har de gjort blant annet ved å covre kjente popmelodier fra samtiden. Pointillismen til Morton Feldman, Paul Bley og Paul Motian er en viktig kilde til inspirasjon for denne gjengen.

Det er lite utadvendt showoff-virtuositet her, men snarere minimalistisk velspilt musikalitet og nyanser som trer frem ved intens og gjentatt lytting.

In The Country vrenger og vrir på tradisjonen, og lykkes med å skape et eget univers og uttrykk uten å bryte med det harmoniske fokuset.

Losing Stones, Collecting Bones er fylt med stillferdig melankoli, poetisk fremdrift. Mange av låtene er instrumentale. Men for første gang (?) prøver Qvenild seg også som vokalist. Resultatet er uttrykksfullt, men ikke bare vakkert.

Gjesten Stefan Sundstrøms pregnante, noe rustne stemme får også gi vokalglasur til denne flotte platen. Marc Ribots glødende gitarpartier tilfører noe nytt og fengslende som bekrefter at trioen har lagt noen alen til sin vekst. Andre låter krydres med celeste, klokkespill, vibrafon eller Hammondorgel som også gjør at musikken ikke står stille og kun blir tradisjonsrepetisjon.

Følsomheten og sensitiviteten i denne musikken gjør en glad og avslappet frigjort på en og samme tid.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: