cover

Live on Lansdowne, Boston. MA.

Dropkick Murphys

2 x CD (2010) - Cooking Vinyl / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Keltisk / Punk / Folkrock

Spor:
Famous For Nothing
The State of Massachusetts
Johnny, I Hardly Know Ya
Time to Go
Sunshinse Highway
Flanningan's Ball
Bastards on Parade
God Willing
Caught in a Jar
Captain Kelly's Kitchen
Citizen C.I.A
Fields of Athenry
Your Spirits Alive
The Warrior's Code
The Dirty Glass
Tessle
Forever 2009
Worker's Song
Kiss Me, I'm Sh*faced
I'm Shipping Up to Boston

Referanser:
The Pogues
Flogging Molly
Rancid
Stiff Little Fingers
The Mighty Mighty Bosstones

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Bli med på fest!

Her får du øl, sekkepipe, dans, fuzzgitar og mye moro på plate og film.

Siden starten i 1996 har Dropkick Murphys fra Boston, Massachusetts gjennom hardt arbeid opparbeidet seg et stort antall fans og platekontrakt med Warner, noe som igjen har ført til høye plasseringer på salgslistene.

Med Live on Lansdowne er de ute med sin andre liveplate, der 18 av de totalt 20 sporene er hentet fra deres siste tre skiver og kun ett spor (Forever) er å finne på bandets forrige liveplate (Live on St. Patrick's Day from Boston, MA, 2002), og kort sagt så er det på scenen bandet virkelig hører hjemme.

Et stort party ble det da Dropkick Murphys avholdt flere konserter rundt St. Patrick's Day i 2009 på sitt eget hjemsted, og det er låter fra disse konsertene som utgjør Live on Lansdowne. Med sin blanding av irske folketoner blandet med punk/oi anno 1980 er det et fyrverkeri som settes i gang med Famous For Nothing. Det er utopi å tro at du ikke blir revet med av dette. Og slik holder de det gående gjennom hele albumet, for dette er en eneste stor fest med låter som sitter akkurat slik de skal for en vellykket aften.

Festen tar av med trekkspill, banjo, fløyte, sekkepipe, fuzzgitarer og hardtslående rytmeseksjon. Enkelte ganger går den keltisk-inspirerte rocken over til renskåren punk, som i korte og knallharde Citizen C.I.A. Andre ganger er det trad.låter som Johnny, I Hardly Knew Ya, Flanningan's Ball og Captain's Kelly Kitchen som blir arrangert i Dropkick Murphys' natur. Behandlingen skjer med den skjønneste respekt, og det låter lite vakkert som de mer roligere og mer kjente standardarrangementene.

The Fields of Athenry, denne irske balladen skrevet av Peter St. John for 40 år siden, stadfester bandets kjærlighet til Irland. En sang som fansen av det irske fotballandslaget og skotske fotballaget Celtic har trykket til sitt brøst. En låt som bandet for øvrig ga ut to singelversjoner av, og der den siste versjonen var en hyllest til den avdøde sersjanten Andrew Farrar (falt i Irak) som hadde skrevet et brev til sin mor at hans ønske ved hans (da eventuelle) begravelse var at Dropkick Murphys versjon av låta skulle bli spilt. Andreutgaven og den nye versjonen ble først kun utgitt i tre eksemplarer, der en ble lagt i Farrars kiste, en gitt til hans mor og en til hans kone. Senere ble det trykket flere eksemplarer der inntektene går til hans to sønner.

Dette er rørende og det skaper oppmerksomhet. For Dropkick Murphys har kanskje vokst seg ut fra små klubblokaler til større konsertarenaer, men de er fremdeles et band for folket, for arbeiderklassen, for baseball- og ishockeyfansen. Dette har ikke gjort noe som helst med bandet, varen er ekte og medlemmene ser ut som hvilken som helst kar som arbeider på den lokale fabrikken. Den rolige og vakre Worker's Song er et godt eksempel på hva Dropkick Murphys står for og er en "hyllest" til arbeiderklassen.

Selvsagt burde en selv vært der. Her får du energi som smelter strømkablene og får lysene til å eksplodere. Øl, jeans og t-skjorteprodusentene må bare elske dette bandet. Skal jeg sette fingeren på noe er at det finnes knapt pusterom, og at vokalen til Al Barr og Ken Casey er noe heseblesende. Men du - hent øl fra kjøleskapet, ta gjerne et par før du setter inn den medfølgende DVDen i spilleren din og skru volumet høyt (ikke tenk på naboen), få et par av bestekompisene dine til å komme. Vel, du burde selvsagt ha vært der, men her får vi i det minste oppleve litt av stemningen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Radical Face - Ghost

(Morr Music)

Ein vital popdans blant spøkelse og ugode minner.

Flere:

Shining - Grindstone
Wilco - Yankee Hotel Foxtrot